Howard Gardner (1943-) og hans MI teori

Denne uken har vi snakket om forskjellige læringsteorier og hva intelligens er. Jeg har valgt å skrive om Howard Gardner og hans forskning på multi-intelligenser (MI). Han lanserte teorien på 80-tallet, og han hevdet at mennesket er født med ulike typer intelligens, og at mennesket utvikler dem og bruker dem i ulik grad gjennom livet. Gardner har funnt ut at vi har minst 10 forskjellige intelligenser.



I boka "Mange inteligenser i klasserommet" så er 8 av dem beskrevet:

1. Språklig intelligens:
- Evne til å lære språk
- Evne til å bruke ord muntlig og skriftlig
- Yrker: forteller, taler, dikter, journalist...

2. Logisk-matematisk intelligens:
- Evne til å bruke tall effektivt
- Evne til å se mønstre og sammenhenger
- Evne til å argumentere godt for seg
- Yrker: matematiker, regnskapsfører, vitenskapsmann, dataprogrammerer...

3. Romlig intelligens:
- Evne til å oppfatte den visuelt-romlige verden nøyaktig
- Evne til å representere visuelle eller romlige ideer grafisk
- Yrker: Jeger, speider, arkitekt, kunstner.....

4. Kropps-kinestetisk intelligens:
- Evne til å bruke hele kroppen for å uttrykke ideer og følelser
- Evne til å ha god balanse, styrke, fingerfedighet, koordinering
- Yrker: skuespiller, danser, håndverker, skulptør, mekaniker....

5. Musikals intelligens:
- Evne til rytmikk
- Evne til å uttrykke seg musikalsk
- Yrke: Musiker, musikkanmelder....

6. Sosial intelligens:
- Evne til å oppfatte sinnstemninger
- Evne for å oppfatte følelser til andre mennesker
- Yrker: Mennesker som jobber med andre folk/barn bør være god på denne intelligensen, eks. Lærere :)

7. Intrapersonlig intelligens:
- Evne til selvinnsikt
- Evne til å kjenne seg selv
- Evne til å sette seg realsitiske mål

8. Naturalistisk intelligens:
- Evne til å gjennkjenne og klassifisere forskjellige arter i f.eks blomster



Mange vil si at de forskjellige intelligensene er talenter er begavelser, Gardner var bevisst når han brukte ordet intelligens for å beskrive hver kategori. Spesielt i den musikalske intelligensen reagerte folk på bruken av ordet, de ville heller si at folk med god musikalsk intelligens hadde talent.

Gardener brukte froskjellige tester for å framskaffe sine teorier om de forskjellige intelligensene.

Det Sosiokulturelle perspektivet

Den sosiokulturelle teorien retter oppmerksomheten mot det sosiale fellesskapet. I følge den Vygotsky-inspirerte pedagogikken så inkluderer den både et individuelt og et sosialt perspektiv på læring. Vi kan trekke frem dialog, fellesskap og nedtone individuelle aktivitetsformer i den sosiokulturelle pedagogikken, slik som i Bakhtins teori.
Dialogen i klasserommet bør i følge den sosiokulturelle teorien være samtale mellom elever og lærer, det er læreren som har ansvar for å sette samtalen i gang, og han/hun bør stille spørsmål som ikke er ”lukkede” som krever et ”riktig svar”. De bør være autentiske som kan ha mange mulige svar som får i gang tankeprosessen til elevene.

Vygotsky mener at barn først og fremst lærer sosialt sammen med andre, og deretter individuelt. Han har utviklet den proksimale/nærmeste utviklingssonen (se figuren nedenfor), som går ut på at barnet er i stand til å utføre en handling alene etter at det har utørt handlinger sammen med andre mennesker, som helst skal ha litt mer kunnskap enn barnet selv for å få best mulig effekt.
Eleven selv har en egen grense for hva han/hun kan gjøre alene, mens utenfor sin egen grense, kan eleven bruke hjelpemidler, altså mediering, for å lære seg kunnskap.


Mediering (hjelpemiddel) er veldig sentralt i det sosiokultulturelle perspektivet. Redskapene, eller hjelpemidlene kan være fysiske ting (linjal, kalkulator...) eller det kan være kongnintivt (språket). Språket er en et viktig redskap i i denne teorien, det legges vekt på muntlig deltakelse i klasserommet.

Jeg synes denne teorien virker kjempegod, og jeg tror nok at jeg vil prøve å følge denne teorien når jeg er ferdig utdannet. Jeg tror det er viktig med samarbeid og samtaler for at elever skal lære.. Jeg vil selvsagt ikke BARE bruke denne teorien, men tror nok jeg vil legge grunnlaget i undervisningen til det sosiokulturelle perspektivet.

Assimilasjon og akkomodasjon

Denne uken har jeg lært meg to helt nye ord; assimilasjon og akkomodasjon. Jeg skal nå prøve å forklare hva disse orda betyr...

Assimilasjon er når nye inntrykk tilpasses de tankeskjemaene vi har. Dette er den første prossessen som skjer når vi skal lære...
F.eks hvis et barn spør hva som skjer med sola når det blir kveld, så sier man at den går å legger seg og sover slik som oss, og at den våkner neste morgen når det blir lyst. Da blir barnet fornøyd med den informasjonen de har fått å legger seg fint å sove.
Da har barnet assimilisert, altså lagt til ny informasjon til sin egen verden.

Akkomodasjon er når du tilføyer ny kunnskap, og forandrer skjemaet sitt etter den nye informasjonen. Dette er den andre prossesen som skjer når vi lærer, de gamle skjemaene er ikke lengre tilstrekkelige nok så da må man utvide dem.
F.eks Når barnet ikke lengre er fornøyd med informasjonen det har om at sola går og legger seg og står opp om morgenen. Nå vil barnet vite hva som egentligt skjer med skjer med sola, og danner seg et helt nytt skjema...

Hukommelse....

Denne uken har pedagogikktimene våre handlet om forskjellige strategier å huske å lære seg ting på.
Vi har snakket om tre hukommelsesstrategier som er relevante:

REPETISJONSSTRATEGIER:

Denne strategien dreier seg om å pugge stoff, slik at vi kan automatisere det. Gangetabellen er et godt eksempel på at blir automatisert når vi pugger den. Andre ting som jeg synes er gunstig å pugge er forskjellige rim og regler, og med tanke på at jeg er aerobicinstruktør og driller aktivt så pugger jeg programmer slik at jeg kan dem utenatt.
Man kan også lage seg egne huskeregler som f.eks "ROGGBIFF" som er regnbuens farger, RICE-prinsippet som hjelper deg til å huske rekkefølgen på hvordan man skal behandle en akutt skade på f.eks en fotballbane.
Denne teknikken passer veldig godt for meg, jeg klarer å huske ting ved å sette forbokstavene til ordene til et slags ord. Jeg har ofte brukt denne teknikken når jeg har øvd på prøver...

BEARBEIDINGSSTRATEGIER:

Her går det ut på å "gi knagger til stoffet", plassere stoffet inn i en sammenheng som er kjent for deg. I timen prøvde vi på å huske de 14 største landområdene i verden i rett rekkefølge ved hjelp av å henge landområdene på forskjellige knagger ved å finne på ord/ting vi forbandt ved landområdene og plassere dem rundt på en reiserute. Min reiseute var når jeg kjører på drill:

1. Russ = Russland --> Jeg ser for meg at jeg har en russelue på hodet mens jeg går
ut døra mi.
2. Canadagås = Canada --> Når jeg setter meg i bilen står det en canadagås og glaner
på meg.
3. Nicole = USA --> Når jeg rygger ut tenker jeg på venninna meg som jeg driller med.
4. Hull til Kina = Kina --> Når jeg er komt i 30-sonen på feltet ser jeg masse
arbeidsfolk som prøver å grave hull til Kina.
5. BRA KJØP!!! = Brasil --> Når jeg kommer til Europris tenker jeg at jeg kan gjøre
masse bra kjøp der
6. Kenguru = Argentina --> På esso ser jeg mange hoppende kenguruer
7. Indianere = India --> På flotmyrer det indianere som danser rundt i ring
8. ARG!! = Argentina --> I sykehusrundkjøringen blir jeg irritert og sint på alle
bilen som ikke kan kjøre i rundkjøring...
9. Kasse = Kasagstan --> På spøkelseskafeen på Avaldsnes står det en kjempestor kasse
10. SU = Sudan --> I flyplassrundkjøringen ligger et svært skilt med SU på
11. Alger = Algeri --> På Shell på Bygnes har de begynt å selge alger
12. Kongen = Kongo --> I rundkjøringen inn til Kopervik står kongen.
13. Sil = New Zealand --> Hos Mormor og Morfar kommer mormor ut med en sil jeg har
arvet.
14. Sombrero = Mexico --> På drilløvelsen i hallen har tilsynsvakten en sombrero på
seg.

Dette var min reiserute som hjalp meg til å huske, jeg tror nok at jeg kommer til å huske den og alle landområdene lenge, hvis jeg bare repeterer den noen ganger.
Denne metoden synes jeg funket bra, jeg har ikke prøvd den ut så mye så har lite erfaringer med den. Jeg tror jeg skal prøve å bruke den når jeg skal huske ting.

ORGANISERINGSTRATEGIER:

Denne strategien går ut på å skumlese det fagstoffet/teksten du skal lære og fange opp hovedinholdet og litt stikkord. Så kan du evt. lage et tankekart med emnet du har lest om i midten og forskjellige stikkord rundt. Her kan det være gusntig å lage seg et system på lesingen, du kan f.eks lage et skjema eller stikkord. Hvis deter bilder i teksten er det lurt å se på dem og knytte dem til det du har lært.

Denne metoden synes fungerer dårligst for meg. Selv om jeg lærer av å skumlese og notere så klarer jeg ikke så bra å systematisere stoffet på en god nok måte slik at jeg husker det over lengre tid.



Det som jeg synes er viktig for at du skal kunne huske ny kunnskap er at du må rette oppmerksomheten din mot det som skal skje, at du er opplagt og konsentrert. Evnen til å kunne systematisere og lage seg gode notater synes jeg også er viktig.
Nå framover mot jul skal jeg prøve ut forskjellige teknikker å huske på slik at jeg finner ut hvilke metoder som passer meg aller best c,")

Behaviorismen - straff og belønning

Denne uken har vi snakket om behaviorismen.
I behaviorismen fokuserer man på alt det ytre i mennesket, på det man kan se og høre.

Noe som har en veldig sentral del i behaviorismen er straff og belønning. På skolen og andre fritidsaktiviter kan man bruke dette på barn som f.eks har atferdsproblemer, er urolige og for å forbedre motivasjonen.
Hvis en skal bruke straff og belønning som et hjelpemiddel må man være systematisk og konkret, Hvis en sier noe så MÅ en gjøre det som er blitt sagt.
Hvis f.eks hvis en lærer har hatt en elev som har gjort noe galt, og læreren gir beskjed om at han/hun skal ringe hjem og fortelle foreldrene hva som har skjedd så er det kjempeviktig og faktisk gjøre det. Hvis det ikke blir gjort så blir ikke den eleven straffet slik som han/hun har fått beskjed om, er det stor fare for at han/hun er ulydig igjen...

Jeg har vært så heldig å få opplevd dette da jeg jobbet som vikar. Der var det en elev som hadde konsentrasjonsvansker, som ikke gjorde leksene sine hjemme, og gjorde veldig lite på skolen. Jeg ble først og fremst ansatt for være leksehjelperen hans, noen dager var ahn kjempeflink, mens andre dager var det kjempevanskelig å få han til å gjøre noe. Jeg og de andre lærerene skrøytet masse av ham hele tida og han fikk klistremerker i bøkene sine. Og som en gulrot, fikk hann være med meg i gymsalen hvar fredag hvis han var flink å gjøre leksene sine. Dette funket kjempebra for ham!
Når klasssen gikk gjennom leksene på skolen, så kunne han rekke opp hånden og svare på spørsmål. Vi kunne se at han fikk bedre selvfølelse og var mer "med i gjengen".

Etter denne erfaringen så tror jeg at jeg kommer til å bruke behavioristiske metoder når jeg kommer ut i jobb. Jeg har stor tro på straff og belønning!

Nå har jeg gitt et eksempel på at belønning funker. Det trenger ikke være så mye, det kan være så lite som et klistremerke i boka eller det kan faktisk være så lite som en klapp på skuldera.
Når det gjelder straff så bør man være litt forsiktig, og tenke oss om to ganger om hva som er straff for en enkelt eleven eller ungen. Det som er straff for noen, kan være belønning for andre.
Et eksempel på straff kan være å plassere den som har gjort noe galt inn på et isolert rom helt alene i ca 5 min. Inne på det rommet skal han/hun ikke få noe som helst form for oppmerksomhet, han/hun bør sitte der å tenke over hva som har skjedd.
En annen form for straff kan f.eks være at en elev må være inne i friminuttene, få ekstra lekser o.l.
Jeg har selv opplevd at lærere har latt elever være inne i friminuttene. Deverre så funket ikke det på så veldig mange på den skolen, for elevene ville helst være inne. Og da måtte læreren finne på en annen straff. Det gjorde hun, hun beholt det at eleven skulle være inne i friminuttet, men nå måtte eleven sitte i et rom på lærerrommet, slik at hanu/hun ikke kunne gjøre noe kjekt (som han/hun fant på i klasserommet). Når læreren gjorde den vrien på straffen, så funket det!

Som dere ser så har jeg opplevd at straff og belønning fungerer i parksis hvis man er konsekvent og bestemt på hva men gjør. Og jeg vil ta med meg de erfaringene jeg har hatt til læreryrket og prøve å bruke det.

Selvasagt må man bruke straff og belønning med måte!!!

Hvordan gjøre klasserommet til en god læringsarena?

Denne uken har jeg valgt å skrive om ting jeg synes er viktig i forhold til å gjøre klasserommet til en god læringsarena for eleven. Da har jeg valgt å ta opp noen ytre innvendinger og forhold mellom lærer og elev.

DEKORASJON AV KLASSEROMMET:

Jeg synes at klasserom bør være litt fint"pyntet" for at elevene skal føle seg hjemme der. Det er viktig at elevene bør få være med å bestemme hva de vil henge opp på veggene, noen vil kanskje tegne eller male mens andre vil kanskje ha rim og regler.
Selv om elevene får være med å bestemme hva de vil dekorere med, så bør læreren "bestemme" litt og kunne ta sjefsavgjørelser.
Her ser dere bilde av et klasserom som elevene selv har malt og dekorert, det er kanskje mer aktuelt på en ungdomsskole enn på barneskolen.



På barneskolen kan de dekorere med bokormer, alfabeter, gangetabell, bilder fra turer de evt. har vært på osv. Det er bare fantasien som setter grenser.

Men for all del, så må vi bruke sunn fornuft når vi skal dekorere veggene i klasseromet =)

FORHOLD MELLOM LÆRER OG ELEV:

Forholdet mellom læreren og klassen er veldig viktig for å få en god læringsarena. Læreren bør kjenne elevene sine mer enn bare i skolesammenheng. Læreren bør interessere seg for hva elevene gjør på fritida, og kunne snakke med dem om andre hverdagslige ting enn bare faglig.
Læreren er et forbilde for elevene sine, derfor er det viktig at han/hun til en viss grad er "kompis" med dem, på samme tid som han/hun har en sjefsrolle.

Læreren bør også møte elevene med et smil hver dag, og ta godt i mot hver enkelt elev. Læreren bør også skryte mest mulig av klassen, slik at de får kjenne på kroppen hverr gang de har gjort noe bra og samtidig får de lysst til å lære mer.



Læreren bør også komme 10 min før og sjekke at alt er i orden med pulter og stoler, og sjekke at det er reint og fint der. Elever lærer bedre og er roligere og mer konsentrerte i et reint og ryddig klasserom.

KLASSEREGLER:

Klassen bør bli enige om klasseregler som gjelder både for læring og sosialt samvær. På denne måten blir de enige på forhånd at de skal være motiverte for læring og gode venner. Regler som å rekke opp handa når de skal si noe eller svare på et spørsmål, hvis elevene klarer å følge denne regelen kan læreren unngå å bli forstyrret når han/hun snakker. Dermed så får de arbeidsro og alle som vil får snakke.
Elevene blir også obs på at alle skal være venner og at de skal hjelpe hverandre.



Dette er bare noen av de tinga jeg synes er veldig viktig for å få et klasserom som en god læringsarena, og rolige og lærevillige elever.
Jeg kunne ramset opp flere ting også, men det får jeg heller skrive om i en senere anleding....=)

Undervisningsplanlegging!

Denne uken har temaet i pedagogikken vært undervisningsplanlegging. Det vi har snakket mest om og som er "lærerens beste venn" er den didaktiske relasjonsmodellen, også kalt "Diamanten". Dette er en modell som er grei å ta utgangspunkt i når du skal planlegge undervisning. Diamanten tar for seg seks kategorier:
- mål
- innhold
- arbeidsmetoder
- rammefaktorer
- deltakerforutsetninger
- evaluering





Jeg synes det høres litt vanskelig ut å følge denne modellen når jeg skal planlegge undervsiningen, men det kommer vel med tiden. Jeg tror egentlig mange av oss allerede har brukt den, uten at vi egentlig vet om det. Mange av oss har allerede vært lærere/vikarer eller undervist i en annen form for fritidsaktivitet. Jeg vet med meg selv og egne erfaringer at jeg har tenkt gjennom disse punkten som er i diamanten f.eks. på en drilløvelse, men nå når vi setter ord på hva vi faktisk gjør når vi skal planlegge en økt blir jeg en smule forvirret =) Det kommer vel med tida...

Når jeg skal planlegge en økt i neste praksisperiode så tror jeg diamanten vil hjelpe meg å sette ord på hvorfor jeg gjør det jeg gjør, og hvordan.. Vi skal fylle ut et "diamantskjema" som jeg synes ser veldig greit ut. Blir sikker mye arbeid nå i starten, men jeg tror det vil hjelpe meg, etterhvert som jeg får automatisert dette bruker jeg nok kortere tid. Jeg ser fram til å planlegge en økt på egenhånd og prøve ut omdet fumgerer sammen med klassen.

Når du skal planlegge en økt eller en time kan du ikke BARE bruke diamanten, det er andre viktige ting man bør tenke på. Noe av det jeg synes er viktig at du som lærer bør alltid ha noen ekstra oppgaver eller lignende i bakhånd, tilfelle du/dere blir raskere ferdig enn planlagt. Du bør også prøve å variere undervisningen på best mulig måte (arbeidsmetoder). Som lærer bør du alltod sette deg hva som er målet for timen, slik at du kan evaluere om du har klart gjennomføre time slik som planlagt. En time som mer eller mindre bare er improvisasjon kan ofte bli vel så bra eller bedre enn en time som er planlagt fra punkt til prikke.
For å planlegge en god time bør du kjenne elevene dine godt, slik at du kan tilfredstille alle elevene dine. Det er bedre å planlegge litt for mye, enn å ha for lite stoff å gå gjennom i løpet av timen/økta. Hvis du merker at planen din går rett i vasken bør du som lærer klare å beholde roen og finne på en annen arbeidsmetode som kan være aktuell.
Som lærer vil du automatisk tenke gjennom de seks viktige faktorene som du har i diamanten, alt dette kan vi knytte til de forskjellige faktorene.

Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med diamanten, slik at den kan hjelpe meg med planleggingen.