Ja, så er vi nesten ved veiens ende før sommerferien, jeg må innrømme at det skal bli helt fantastisk å få ferie nå :) Det siste blogginnleget skal handle om sosialisering, jeg har valgt å skrive litt generelt om sosialisering i skolen, hjemme og andre plasser. Jeg skal også prøve å få frem hva jeg synes er viktig og mindre viktig i en sosialiseringsprossess til speiselt unger.
Først vil jeg ta for meg skolen. Hva er det egentlig elevene lærer på skolen? Hva skal de bruke kunnskapen til? Det finnes mange slike spørsmål som en lærer ofte blir stilt. Og da kan man tenke seg godt om, hva trenger vi egentlig brøkregning eller konstruksjon til? Det er ikke alltid like lett å svare på hva man kan bruke enkelte ting man lærer på skolen til.
Ofte sier man at elevene lærer kunnskapen instrumentalistisk, dvs. at de f.eks bare pugger et kapittel i historie før en prøve og glemmer det ut igjen dagen etter på. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette. Jeg har ofte tenkt på hvorfor jeg skal lære dette drite, og hva jeg i hulsete skal bruke det til. Og det har ført til at jeg har lært meg stoffet til en prøve og glemt ut nesten alt når jeg leverte inn prøven igjen. Jeg har overlevd med det, og fått brukbare karakterer.
I min tid på grunnskolen så var det ikke skolearbeidet som stod i fokus, men det var venner og fritidsaktiviteter. Jeg har selvsagt gjort lekser og øvd til prøver, men jeg har brukt minimalt med tid på det i forhold til mange andre som har gått i klassen med meg. Av og til, spesielt på den videregående skole var det noen "smarte" jenter som virkelig "så ned" på meg fordi jeg ikke fikk like gode karakterer som dem. Og når jeg ikke klarte å svare på alle spørsmålene i forskjellige fag. Jeg tok meg ikke nær av det, og visste at jeg levde et godt og sosialt liv, og hadde veldig mye ansvar på drillen. Jeg følte meg ikke "dummere" enn dem på noen som helst måte.
En gang skulle vi stelle til nattcup og vi jentene skulle holde kiosken. Da kom jeg med forslag, fordi jeg hadde lært en del triks av mamma. De ville ikke høre på meg, for de hadde jo best karakterer. til slutt fant de også ut at mine forslag kanskje ikke var så dumme likevel.
Hvorfor forteller jeg dette på bloggen min når jeg skriver om sosialisering??? Jo det er fordi jeg vil få frem forskjellen på folk som leser masse lekser og på folk som ikke gjør fullt så mye skolearbeid. Jeg tror det har med sosialiseringen i hjemmet, og hvordan foreldrene ser på skolen, og hvilken jobb de har. Jeg tror nok at de skikkelig "skoleflinke" der karakterene betyr alt har foreldre som stiller høye krav til dem og de stiller høye krav til seg selv. I min familie blir det ikke stilt så veldig høye krav til karakterer og foreldrene mine har ikke "fantastiske" jobber. I min familie har vi syntes at det å være et sosialt og aktiv menneske er veldig viktig, mens i andre familier er kanskje skolen i fokus. For min del har min måte funket bra og jeg er fornøyd med min innstats. Mine foreldre har altid følt meg opp på fritidsaktiviteter og på arrangementer på skolen, og det tror jeg er kjempeviktig i sosialiseringsprossessen til et barn.
Det at man føler seg trygg på skolen og andre plasser, og vite at man har familien og støtte seg på, tror jeg er noe av det viktigste for å kunne løre og ha det kjekt på skolen.
Ta f.eks unger som har skilte foreldre, og som er hos mamma en uke og hos pappa neste uke. De får ofte konsentrasjonsvansker, og det tror jeg kommer av at de ikke finner den rette tryggheten som trengs. Dette gjelder selvsagt ikke alle unger med skilte foreldre! Jeg har et eksempel fra da jeg var i praksis, der en jente nettopp hadde konsentrasjonsvansker på skolen. Den uken hun var hos den hos mora, hadde hun ghort lekser, hadde fine klær og var forholdsvis rolig jente som gjjorde leksene sine. Den andre uken var hun helt forskjellig, hun kom ofte med skitne klær og hadde ikkengjort leksene. Jeg tror nok at hun ikke var helt trygg på seg selv, og at det var vasnkelig for henne å finne ut hvem og hvordan hun egentlig er. Jeg synes det er kjempetrist at noen har det slik, og håper at foreldre som skiller seg kan bli flinkere til å samarbeide med hverandre, slik at ungene får den tryggheten de trenger.
På skolen så blir det også "tildelt" forskjellige roller, akkurat som et slags teater. Noen er populære og kan velge å vrake blandt hvilke venner de vil ha, mens andre ofte er alene og får ikke være med på leken. De som ikke får være med på leken er ofte anderledes enn "den kule", og har kanskje ikke råd til de rette klærne. Jeg tror nok at en god ide hadde vært å innført uniformer på norsk skole. Eller jeg er litt usikker på om jeg mener det, klarer iksom ikke helt å betemme meg. Men jeg tror nok absolutt at unger som ikke har de "hippeste" klærne hadde blitt bedre godtatt av de "kule" ungene hvis alle hadde like klær på skolen.
Men selv om man hadde hatt uniformer på skolen så går jo ungene på andre fritidsaktiviteter og kan fortsatt se på reklamer og media hva som er på mote. Derfor er jeg ikke sikker på om det er noen som helst vits i å innføre uniformer på skolen. Alle er ikke like uansett hvordan man vrir og vrenger på det. Noen vil alltid ha litt mer penger og status enn andre. Jeg tror nok at det kan være lurt å snakke om det hjemme og på skolen, og at man må bli flinkere å akseptere de som er "mindre kule" også. Dette gjelder både voksne og barn.
Men nå er det jo desverre slik i dagens samfunn at det går reklamer hele tiden på tv, i radioen, på internett og nesten overalt om hvordan man kan se bra ut. Jeg ror nok samfunnet og disse reklamene legger opp til dette klasseskille som jeg snakker om. De som har masse penger kan kjøpe seg de siste moteklærne, men de som ikke har så mye penger arver kanskje klær fra storesøsken o.l. Lurer på om vi hadde akseptert alle menneskene hvis media hadde reklamert mindre og fokusert mindre på hvordan man SKAL se ut, og heller fokusert på at det er det indre som teller...????
Det er f.eks mange jenter som får spiseforsyrrelser pga programmer som modelljakten og andre programmer med altfor tynne jenter. Popartister som ser helt "perfekte" ut på bilder kan også være med på å ødelegge selvbilde på en helt normal jente. Dette synes jeg er kjempedumt. Kjendisene bør kunne bli avbildet av sitt sanne jeg, uten masse sminke og uten at bildene er fikset så mye på. Det er utrolig hva man kan gjøre med et bile, det kan få en 40 år gammel dame til å se 20 år yngre ut.
Jeg kunne sikkert snakket evig om dette emne, og har mange tanker rundt akkurat dette. Men jeg tror jeg begynner å slutte av nå, slik at det ikke blir altfor mye for du som leser dette.
Det er en stor ytfordring for både forelde, lærere og sammfunnet generelt og klare å oppdra barn på denne tiden. Siden media og dataspill har fått så sinnsykt mye fokus. Ta f.eks. spesielt gutter som spiller krigsspill nesten døgnet rundt, blir jo nesten oppdratt av dataspillet, og det er litt skummelt. Foreldrene har som regel null peiling på hva ungene deres driver på med på dataen. Kanskje vi kunne hatt felles regler for hele landet om hvor lenge og hva unger har lov å spille på dataen og på internett???
Ihvertfall så tror eg at mediene har en alfor stor påvirkning på ungene når det gjelder oppdragelse. Det finnes selvsagt masse god reklame også, mem jeg tror at det er den "uheldige" reklamen, og spillene o.l. som fenger ungene mest.
Jeg synes uten tvil at den viktigste faktoren i sosialiseringsprossessen til et barb r foreldrene, eldre søsken og annen famile.
Ha en riktig god sommerferie :)
torsdag 30. april 2009
mandag 16. mars 2009
Lek er bra c,")
Da var det "på an igjen" med blogging, denne gangen handler det om lek og leking i skolen. Jeg trodde egentlig det skulle være forholdsvis lett å skrive om, men jeg har sittet lenge å tenkt på hva jeg i det hele tatt skal skrive.
Jeg tror jeg har kommet fram til at jeg igjen skal bruke drill som eksempler, slik at jeg lettere klarer å forstå hva jeg skriver.
I skolen er det viktig med lek, for f.eks å motivere elevene til å lære, slik er det i drill også. Leking på øvelsene gjelder vel egentlig mest for de aller minste. I drill må man ha god tålmodighet og god konsentrasjonsevne når vi skal lære nye ting. Unger har ofte vanskelig for å konsentrere seg over lengre tid med EN bestemt ting, derfor er det viktig at vi som drillinstruktører prøver å legge opp øvelsene etter ungenes behov.
Og da bruker vi ofte lek for å f.eks bli bedre kjent, og for å få et godt miljø innad i troppen/gruppa, og så kan vi f.eks ha stafett med og uten drillstaver, slik at de får både utholdenhet og får øvd seg på forskjellige teknikker mens de leker.
Mye snakk om drill her nå, er kanskje ikke like kjekt for dere som leser som det er for meg,hehe :)
I skolen bruker man også lek for å bli bedre kjent med hverandre og for å få et godt klassemiljø der man ikke er redde for "å slippe seg løs".
Man kan lære mye av å leke, det er bare fantasien som setter grenser på hva vi kan lære og hvordan. Barn har som oftest hele og fulle kontrollen når de leker, og som Vygotskij sier så "kan barnet heve seg over seg selv, sin alder, dagliglivet, og miljøet sine grenser inn i en annen verden".
Da jeg var yngre og gikk på barneskolen tror jeg ikke vi lekte så veldig mye, jeg husker ihvertfall veldig lite lek.
Men en ting jeg husker veldig godt er når vi lekte butikk :)
.jpg)
Alle i klassen hadde med seg tomme matvarer, som melkekartonger, syltetøyglass, nugattibokser osv, som vi stilte opp i "butikken vår". Butikken var bakerst i klasserommet og vi måtte stå fint i kø når vi hadde handlet det vi skulle. Vi byttet på å stå i kassen, og det var nesten det kjekkeste med hele leken, vi hadde kasseapparat som funket skikkelig bra :) Klassen min likte ikke så godt å regne matematikkstykker, men når vi jobbet i butikken var det helt fantastisk kjekt. Det viser bare hvor motiverende det er å leke å lære samtidig.
Pengene vi brukte var av papis og vi hadde klippet dem ut selv, og var veldig stolte av det. Jeg husker at jeg ofte ville gå ned til Vik (en liten butikk i nærmiljøet mitt) for å handle for henne, så leken inspirerte meg også til å hjelpe mamma når hun hadde det travelt...:) Lek motiverer til så mangt, og det beste med det, er at man leken drives av den indre motivasjonen.
Ellers så hadde vi masse sangleker og danseleker som jeg husker noen av enda. Kanskje jeg skal prøve meg på noen av dem i praksis??!? :)
Det finnes flere typer leker, og man deler det ofte opp i 5 kategorier:
1. Rollebaserte leker --> eks. mamma, pappa og barn, doktor, cowboy og indianer o.l.
2. Regelstyrte leker --> eks. ballspill som fotball, kanonball, fangeleker som tikken o.l.
3. Konstruksjonsleker --> eks. bygge med lego, bygge huler o.l.
4. Fysisk betonte leker --> eks. klatre i tre, stupe kråke, stå på hender o.l.
5. Samleleker --> eks. samle på steiner, frimerker, glansbilder o.l.
Unger som leker i dag, føler jeg ofte leker mest på dataen, nintendo DS-en, playstationen osv, og er generellt mindre ute og leker. Jeg ser stor forskjell på meg og søsteren min som er seks år yngre enn meg. Vi har lekt ganske forskjellig opp gjennom årene, vi var alltid ute og hoppet strikk, hoppet tau, spilte fotball og lekte gammeldagse leker, mens Søstera mi og vennene hennes nesten ikke kan hoppe strikk engang. Og ungene i SFO-en og på skolen jeg har jobbet, kan i hvertfall ikke hoppe strikk. De er mer interressert i data og alt det teknologiske...
I disse ukene vi har praksis så har vi blitt oppfordret til å ta ungene med ut en time hvis det er fint vær, og da har jeg lysst til å leke masse kjekke vårleker som paradis, hoppe strikk, slåball, vi melder krig og andre kjekke leker.
Det å ha lek som metode i skolen og andre fritidsaktiviteter har jeg stor tro på, i lek blir man ofte tryggere på seg selv og andre, og det kan ofte styrke selvtilliten vår. Man kan få erfaringer i både konfliktløsninger, regelbrudd, dømming og alle slags andre ting som er relevante i det "virkelige liv". Jeg synes det er kjempeviktig at vi som lærere prøver å bruke masse lek i skolen, selvsagt med måte.
Ellers håper jeg at alle får noen fine uker i praksis og får lekt litt med ungene.
Så vil jeg ønske alle sammen en riktig god påskeferie :)
Jeg tror jeg har kommet fram til at jeg igjen skal bruke drill som eksempler, slik at jeg lettere klarer å forstå hva jeg skriver.
I skolen er det viktig med lek, for f.eks å motivere elevene til å lære, slik er det i drill også. Leking på øvelsene gjelder vel egentlig mest for de aller minste. I drill må man ha god tålmodighet og god konsentrasjonsevne når vi skal lære nye ting. Unger har ofte vanskelig for å konsentrere seg over lengre tid med EN bestemt ting, derfor er det viktig at vi som drillinstruktører prøver å legge opp øvelsene etter ungenes behov. Og da bruker vi ofte lek for å f.eks bli bedre kjent, og for å få et godt miljø innad i troppen/gruppa, og så kan vi f.eks ha stafett med og uten drillstaver, slik at de får både utholdenhet og får øvd seg på forskjellige teknikker mens de leker.
Mye snakk om drill her nå, er kanskje ikke like kjekt for dere som leser som det er for meg,hehe :)
I skolen bruker man også lek for å bli bedre kjent med hverandre og for å få et godt klassemiljø der man ikke er redde for "å slippe seg løs".
Man kan lære mye av å leke, det er bare fantasien som setter grenser på hva vi kan lære og hvordan. Barn har som oftest hele og fulle kontrollen når de leker, og som Vygotskij sier så "kan barnet heve seg over seg selv, sin alder, dagliglivet, og miljøet sine grenser inn i en annen verden".
Da jeg var yngre og gikk på barneskolen tror jeg ikke vi lekte så veldig mye, jeg husker ihvertfall veldig lite lek.
Men en ting jeg husker veldig godt er når vi lekte butikk :)
.jpg)
Alle i klassen hadde med seg tomme matvarer, som melkekartonger, syltetøyglass, nugattibokser osv, som vi stilte opp i "butikken vår". Butikken var bakerst i klasserommet og vi måtte stå fint i kø når vi hadde handlet det vi skulle. Vi byttet på å stå i kassen, og det var nesten det kjekkeste med hele leken, vi hadde kasseapparat som funket skikkelig bra :) Klassen min likte ikke så godt å regne matematikkstykker, men når vi jobbet i butikken var det helt fantastisk kjekt. Det viser bare hvor motiverende det er å leke å lære samtidig. Pengene vi brukte var av papis og vi hadde klippet dem ut selv, og var veldig stolte av det. Jeg husker at jeg ofte ville gå ned til Vik (en liten butikk i nærmiljøet mitt) for å handle for henne, så leken inspirerte meg også til å hjelpe mamma når hun hadde det travelt...:) Lek motiverer til så mangt, og det beste med det, er at man leken drives av den indre motivasjonen.
Ellers så hadde vi masse sangleker og danseleker som jeg husker noen av enda. Kanskje jeg skal prøve meg på noen av dem i praksis??!? :)
Det finnes flere typer leker, og man deler det ofte opp i 5 kategorier:
1. Rollebaserte leker --> eks. mamma, pappa og barn, doktor, cowboy og indianer o.l.
2. Regelstyrte leker --> eks. ballspill som fotball, kanonball, fangeleker som tikken o.l.
3. Konstruksjonsleker --> eks. bygge med lego, bygge huler o.l.
4. Fysisk betonte leker --> eks. klatre i tre, stupe kråke, stå på hender o.l.
5. Samleleker --> eks. samle på steiner, frimerker, glansbilder o.l.
Unger som leker i dag, føler jeg ofte leker mest på dataen, nintendo DS-en, playstationen osv, og er generellt mindre ute og leker. Jeg ser stor forskjell på meg og søsteren min som er seks år yngre enn meg. Vi har lekt ganske forskjellig opp gjennom årene, vi var alltid ute og hoppet strikk, hoppet tau, spilte fotball og lekte gammeldagse leker, mens Søstera mi og vennene hennes nesten ikke kan hoppe strikk engang. Og ungene i SFO-en og på skolen jeg har jobbet, kan i hvertfall ikke hoppe strikk. De er mer interressert i data og alt det teknologiske... I disse ukene vi har praksis så har vi blitt oppfordret til å ta ungene med ut en time hvis det er fint vær, og da har jeg lysst til å leke masse kjekke vårleker som paradis, hoppe strikk, slåball, vi melder krig og andre kjekke leker.
Det å ha lek som metode i skolen og andre fritidsaktiviteter har jeg stor tro på, i lek blir man ofte tryggere på seg selv og andre, og det kan ofte styrke selvtilliten vår. Man kan få erfaringer i både konfliktløsninger, regelbrudd, dømming og alle slags andre ting som er relevante i det "virkelige liv". Jeg synes det er kjempeviktig at vi som lærere prøver å bruke masse lek i skolen, selvsagt med måte.
Ellers håper jeg at alle får noen fine uker i praksis og får lekt litt med ungene.
Så vil jeg ønske alle sammen en riktig god påskeferie :)
tirsdag 3. mars 2009
Undervisningsplanlegging
I dette innlegget skal jeg skrive litt rundt undervisningsplanlegging, jeg kommer til å trekke frem egne erfaringer fra fra drillen, som jeg har vært instruktør en god stund nå... Når vi snakker om undervisningsplanlegging og den didaktiske trekanten, prøver jeg å tenke på hvordan jeg har tenkt når jeg har planlagt drilløvelser, for å forstå bedre hva vi snakker om.
Den didaktiske trekanten har læreren på toppen av "pyramiden", siden det er læreren i det store og det hele skal bestemme hva som skal skje og har ansvaret for planleggingen. Eleven og innholdet kommer på de to andre taggen til trekanten/pyramiden, da tenker jeg at disse to skal få være med på å bestemme hva som skal bli gjort og hvordan. Læreren må hele tiden ta hensyn til eleven og det innholdet som skal formidles.
Jeg har lysst å trekke inn motivasjon her også, for jeg synes at motivasjon er veldig viktig når man skal planlegge noe. For det første skal læreren ha motivasjon til å planlegge, og tenke på hva som får elevene motiverte. Når elevene får være med å bestemme hvordan de f.eks skal arbeide med et emne, så får de også motivasjon. Jeg synes dette høres veldig enkelt ut når jeg skriver og snakker om det, men av erfaring fra drill så vet jeg at det ikke alltid er like lett.
Hjelpemiddelet til læreren er kunnskapsløftet, der det står hva elevene skal kunne etter de forskjellige klassetrinnene, det står også kompetansemål som man kan følge. Disse kompetansemålene må læreren bryte ned til mindre og ideelle læringsmål.
Læreren bruker også å lage seg årsplaner, halvårsplaner og ukeplaner, som er til hjelp. Ved å ha slike planer, vet du hele tiden hva du skal gjøre og det blir lettere å planlegge time for time, når du allerede har bestemt hva som skal skje til enhver tid. Man ¨må selvsagt ikke følge planen slavisk til enhver tid, hvis en f.eks ikke blir ferdig med et emne i tide, så kan en ikke bare droppe resten av det og hoppe over på et nytt emne. Man må alltid sørge for å avslutte et emne først.
Det er også tre sentrale spørsmål/spørreord i trekanten:
HVA skal vi gjøre?
HVORDAN skal vi arbeide?
HVORFOR gjør vi dette?
Når jeg har vært drillinstruktør så har jeg i stor grad brukt den didaktiske trekanten, uten at jeg vet om det. Jeg har hele tiden tenkt på disse spørsmålene/spørreordene HVA, HVORDAN, HVORFOR... Det lærte jeg meg å bruke på idrettslinja når vi skulle lage øktplaner for treningen vår. Jeg har tatt med meg den lærdommen til drillen, og har hatt planer som jeg skal følge når jeg instruerer. I drill har man ikke noe som kunnskapsløfte til hjelpemiddel, man må bare bruke egne erfaringer når vi bestemmer oss hvilke triks man skal lære drillerne våre.
Når vi snakker om den didaktiske relasjonsmodellen, og diamantskjema som skal fylles ut, synes jeg det høres vanskelig ut. Det er mange vanskelige ord og rubrikker i det skjema jeg synes er vasnkelig. Og derfor synes jeg det er et ork å planlegge et undervisningsopplegg f.eks i praksis.
Jeg har skrevet mange planer i mitt liv, både for egentrening, drilløvelser og vikartimer i gym.. Da har jeg bare brukt disse tre spørreorda, hva, hvordan, hvorfor, da synes jeg det faktisk er til hjelå å skrive ned planen for timen. Hvorfor kan det ikke bare stå HVA, HVORDAN, HVORFOR på diamantskjema?? :)
Det er vel for at man skal "få det under huden" som noen lærere sier...
Uansett så er det ihvertfall viktig å ha en plan over det du gjør, og tenke gjennom hvorfor man gjør det man gjør. Som lærer kan man velge om man vil lage planer emnesentrert eller fagsentrert.
Emnesenrert er når man har et emne man vil fordype seg i, f.eks i musikk.. Da kan læreren bestemme at klassen f.eks skal ha 6 musikktimer i uken, slik at de kan sette seg skikkelig inn i det emne.
Hvis læreren velger fagsentrert planlegging så følger han/hun timeplanen slik den er satt opp, slik at klassen f.eks får en time musikk i uken.
Ofte velger man fagsentrert planlegging, fordi det er mye lettere å få til.
Jeg tror at det er gunstig å bruke begge disse formene for planlegging, fordi jeg synes det er viktig med variasjon. Og med variasjon så får ofte elevene og læreren bedre motivasjon til å arbeide og samarbeide.
Den didaktiske trekanten har læreren på toppen av "pyramiden", siden det er læreren i det store og det hele skal bestemme hva som skal skje og har ansvaret for planleggingen. Eleven og innholdet kommer på de to andre taggen til trekanten/pyramiden, da tenker jeg at disse to skal få være med på å bestemme hva som skal bli gjort og hvordan. Læreren må hele tiden ta hensyn til eleven og det innholdet som skal formidles.
Jeg har lysst å trekke inn motivasjon her også, for jeg synes at motivasjon er veldig viktig når man skal planlegge noe. For det første skal læreren ha motivasjon til å planlegge, og tenke på hva som får elevene motiverte. Når elevene får være med å bestemme hvordan de f.eks skal arbeide med et emne, så får de også motivasjon. Jeg synes dette høres veldig enkelt ut når jeg skriver og snakker om det, men av erfaring fra drill så vet jeg at det ikke alltid er like lett.
Hjelpemiddelet til læreren er kunnskapsløftet, der det står hva elevene skal kunne etter de forskjellige klassetrinnene, det står også kompetansemål som man kan følge. Disse kompetansemålene må læreren bryte ned til mindre og ideelle læringsmål.
Læreren bruker også å lage seg årsplaner, halvårsplaner og ukeplaner, som er til hjelp. Ved å ha slike planer, vet du hele tiden hva du skal gjøre og det blir lettere å planlegge time for time, når du allerede har bestemt hva som skal skje til enhver tid. Man ¨må selvsagt ikke følge planen slavisk til enhver tid, hvis en f.eks ikke blir ferdig med et emne i tide, så kan en ikke bare droppe resten av det og hoppe over på et nytt emne. Man må alltid sørge for å avslutte et emne først.
Det er også tre sentrale spørsmål/spørreord i trekanten:
HVA skal vi gjøre?
HVORDAN skal vi arbeide?
HVORFOR gjør vi dette?
Når jeg har vært drillinstruktør så har jeg i stor grad brukt den didaktiske trekanten, uten at jeg vet om det. Jeg har hele tiden tenkt på disse spørsmålene/spørreordene HVA, HVORDAN, HVORFOR... Det lærte jeg meg å bruke på idrettslinja når vi skulle lage øktplaner for treningen vår. Jeg har tatt med meg den lærdommen til drillen, og har hatt planer som jeg skal følge når jeg instruerer. I drill har man ikke noe som kunnskapsløfte til hjelpemiddel, man må bare bruke egne erfaringer når vi bestemmer oss hvilke triks man skal lære drillerne våre.
Når vi snakker om den didaktiske relasjonsmodellen, og diamantskjema som skal fylles ut, synes jeg det høres vanskelig ut. Det er mange vanskelige ord og rubrikker i det skjema jeg synes er vasnkelig. Og derfor synes jeg det er et ork å planlegge et undervisningsopplegg f.eks i praksis.
Jeg har skrevet mange planer i mitt liv, både for egentrening, drilløvelser og vikartimer i gym.. Da har jeg bare brukt disse tre spørreorda, hva, hvordan, hvorfor, da synes jeg det faktisk er til hjelå å skrive ned planen for timen. Hvorfor kan det ikke bare stå HVA, HVORDAN, HVORFOR på diamantskjema?? :)
Det er vel for at man skal "få det under huden" som noen lærere sier...
Uansett så er det ihvertfall viktig å ha en plan over det du gjør, og tenke gjennom hvorfor man gjør det man gjør. Som lærer kan man velge om man vil lage planer emnesentrert eller fagsentrert.
Emnesenrert er når man har et emne man vil fordype seg i, f.eks i musikk.. Da kan læreren bestemme at klassen f.eks skal ha 6 musikktimer i uken, slik at de kan sette seg skikkelig inn i det emne.
Hvis læreren velger fagsentrert planlegging så følger han/hun timeplanen slik den er satt opp, slik at klassen f.eks får en time musikk i uken.
Ofte velger man fagsentrert planlegging, fordi det er mye lettere å få til.
Jeg tror at det er gunstig å bruke begge disse formene for planlegging, fordi jeg synes det er viktig med variasjon. Og med variasjon så får ofte elevene og læreren bedre motivasjon til å arbeide og samarbeide.
mandag 16. februar 2009
Motivasjon
I de siste tre ukene har vi snakket om motivasjon i pedagogikken, og hvordan vi kan motivere elever. Det finnes to typer motivasjon: Indre motivasjon og ytre motivasjon.
For elever så tror jeg at det er viktig å ha en indre motivasjon, men den kommer ikke av seg selv. Hvis en f.eks skal begynne på et nytt tema i samfunnsfag, bør en som lærer ha en god motivasjonsøkt først. Da kan læreren f.eks vise en film som omhandler det temaet. På den måten kan elevene bli inspirert og få indre motivasjon til å lære mer om det.
Da fungerer filmen som en ytre motivasjon for elevene, slik at de skal få en viss interesse og et innblikk av temaet. Men det er ikke alltid like lett å motivere elevene, noen elever er fornøyd med en film, mens andre krever f.eks leketimerneller annen belønning for at de skal bli interesserte i å lære.
Jeg tror at den indre motivasjonen henger mye sammen med den ytre, for at man skal få indre motivasjon tror jeg at det må en slags form for ytre motivasjon til.
Ytre motivasjon kan også undergrave den indre. Et eksempel som jeg fant i den gamle treningslæreboka mi fra idrettslinja viser dette veldig godt:
En pensjonert psykolog opplevde en dag at noen unger bråkte noe forferdelig utenfor huset hans. Istedefor å be dem slutte og tie stilt så gav han dem 100 kroner som de kunne dele. Barna syntes dette var helt fantastisk og sluttet med en gang. Neste dag kom de igjen og bråkte like mye, da kom psykologen ut med 90 kroner til dem, han gav dem 10 kroner mindre for hver dag som gikk. Den tiende dagen gav han dem bare 10 kroner, da sa ungene: “Nei, vi vil ikke bråke for så lite penger!” Da hadde psykologen fått det slik han ville, nemlig at barba skulle slutte å bråke.
Dette eksemplet synes jeg viser veldig godt at ytre motivasjon/belønning ikke alltid er like bra. Disse ungene hadde ingen indre motivasjon til å stå utenfor huset hans å bråke, etter at de begynte å få penger for det. Derfor bør vi være litt forsiktig når vi skal motivere elever med belønning i skolen. Man bør alltid prøve å få dem til å ha en indre motivasjon for å lære og jobbe.
Det viser seg gang på gang både i idrett, skole og jobb at det er den indre motivasjonen som er viktigst. Jeg har god erfaring med både god, dårlig, indre og ytre motivsajon som drillutøver. Som driller må du ha en sterk interesse for å drille og ville prestere noe, det tar veldig lang tid å lære seg et nytt triks i drill og da må du ha god indre motivasjon til å øve masse på egenhånd. Det er ikke alltid like lett, du blir både frustrert og lei av å øve og øve.... I de tyngste tidene i drillkarrieren min har det hjulpet å tenke på alle de gode plasseringen vi har fått, se filmer fra VM i drill. Da fungere det som en ytre motivasjon/belønning for meg. Fordi jeg vet at hvis jeg øver nå, så kan det være at jeg får første plass på neste konkurranse.
Det har blitt mye snakk om idrett og mine erfaringer nå, men jeg mener at man kan sammenligne det med motivasjon i skolen, selv om det blir litt annerledes der.
Som nevnt ovenfor så mener jeg at elever (og lærere) i skolen bør mest av den indre motivasjonen, for å få bra resultater. Ytre motivasjon skal bare være til hjelp for å få interessen og ønsket om å lære noe nytt i et tema/fag.
Jeg brukte treningslæreboka mi mens jeg skrev dette innlegget, og det er fordi jeg ikke har god indre motivasjon til å lese i pedagogikkboka. Jeg synes at det er altfor mange vanskelige ord der, jeg tror nok jeg trenger litt ytre motivasjon/belønning for at jeg skal lære meg disse ordene...:)
Jeg har aldri vært interessert i å lære nye vanskelige ord, men nå som jeg begynner å bli voksen og skal bli lærer så må jeg prøve å få motiavsjon og interesse for dette.
Jeg hadde egentlig gledet meg til å skrive om motiavsjn, men når jeg hører og leser alle disse ordene så mister jeg helt lyssten...:S
Jeg kjenner allerede nå mens jeg skriver dette, at jeg får mer motivasjon til å lære meg dette og de vanskelige ordene i pedagogikkbøkene. Jeg ønsker jo ikke at jeg skal skrive slik som dette i alle blogginnlegga denne våren.
Nå håper jeg bare at jeg har skreve noe interessant her,hehe....
For elever så tror jeg at det er viktig å ha en indre motivasjon, men den kommer ikke av seg selv. Hvis en f.eks skal begynne på et nytt tema i samfunnsfag, bør en som lærer ha en god motivasjonsøkt først. Da kan læreren f.eks vise en film som omhandler det temaet. På den måten kan elevene bli inspirert og få indre motivasjon til å lære mer om det.
Da fungerer filmen som en ytre motivasjon for elevene, slik at de skal få en viss interesse og et innblikk av temaet. Men det er ikke alltid like lett å motivere elevene, noen elever er fornøyd med en film, mens andre krever f.eks leketimerneller annen belønning for at de skal bli interesserte i å lære.
Jeg tror at den indre motivasjonen henger mye sammen med den ytre, for at man skal få indre motivasjon tror jeg at det må en slags form for ytre motivasjon til.
Ytre motivasjon kan også undergrave den indre. Et eksempel som jeg fant i den gamle treningslæreboka mi fra idrettslinja viser dette veldig godt:
En pensjonert psykolog opplevde en dag at noen unger bråkte noe forferdelig utenfor huset hans. Istedefor å be dem slutte og tie stilt så gav han dem 100 kroner som de kunne dele. Barna syntes dette var helt fantastisk og sluttet med en gang. Neste dag kom de igjen og bråkte like mye, da kom psykologen ut med 90 kroner til dem, han gav dem 10 kroner mindre for hver dag som gikk. Den tiende dagen gav han dem bare 10 kroner, da sa ungene: “Nei, vi vil ikke bråke for så lite penger!” Da hadde psykologen fått det slik han ville, nemlig at barba skulle slutte å bråke.
Dette eksemplet synes jeg viser veldig godt at ytre motivasjon/belønning ikke alltid er like bra. Disse ungene hadde ingen indre motivasjon til å stå utenfor huset hans å bråke, etter at de begynte å få penger for det. Derfor bør vi være litt forsiktig når vi skal motivere elever med belønning i skolen. Man bør alltid prøve å få dem til å ha en indre motivasjon for å lære og jobbe.
Det viser seg gang på gang både i idrett, skole og jobb at det er den indre motivasjonen som er viktigst. Jeg har god erfaring med både god, dårlig, indre og ytre motivsajon som drillutøver. Som driller må du ha en sterk interesse for å drille og ville prestere noe, det tar veldig lang tid å lære seg et nytt triks i drill og da må du ha god indre motivasjon til å øve masse på egenhånd. Det er ikke alltid like lett, du blir både frustrert og lei av å øve og øve.... I de tyngste tidene i drillkarrieren min har det hjulpet å tenke på alle de gode plasseringen vi har fått, se filmer fra VM i drill. Da fungere det som en ytre motivasjon/belønning for meg. Fordi jeg vet at hvis jeg øver nå, så kan det være at jeg får første plass på neste konkurranse.
Det har blitt mye snakk om idrett og mine erfaringer nå, men jeg mener at man kan sammenligne det med motivasjon i skolen, selv om det blir litt annerledes der.
Som nevnt ovenfor så mener jeg at elever (og lærere) i skolen bør mest av den indre motivasjonen, for å få bra resultater. Ytre motivasjon skal bare være til hjelp for å få interessen og ønsket om å lære noe nytt i et tema/fag.
Jeg brukte treningslæreboka mi mens jeg skrev dette innlegget, og det er fordi jeg ikke har god indre motivasjon til å lese i pedagogikkboka. Jeg synes at det er altfor mange vanskelige ord der, jeg tror nok jeg trenger litt ytre motivasjon/belønning for at jeg skal lære meg disse ordene...:)
Jeg har aldri vært interessert i å lære nye vanskelige ord, men nå som jeg begynner å bli voksen og skal bli lærer så må jeg prøve å få motiavsjon og interesse for dette.
Jeg hadde egentlig gledet meg til å skrive om motiavsjn, men når jeg hører og leser alle disse ordene så mister jeg helt lyssten...:S
Jeg kjenner allerede nå mens jeg skriver dette, at jeg får mer motivasjon til å lære meg dette og de vanskelige ordene i pedagogikkbøkene. Jeg ønsker jo ikke at jeg skal skrive slik som dette i alle blogginnlegga denne våren.
Nå håper jeg bare at jeg har skreve noe interessant her,hehe....
fredag 30. januar 2009
LOGG FOR KONSTRUKSJON OG DESIGN PROSJEKT
Mandag 12.01.09:
I dag begynte prosjektet vårt “Konstruksjon og design”. Vi på Hauge skole har fått i oppdrag å konstruere en bro, lage fagtekst og et undervisningsopplegg for praksisklassen vår, som vi skal gjennomføre torsdag 29.01.09.
I dag møtte vi opp på HSH på Stord for å få innføring i prosjektet, og vi lærte en hel masse om broer. Etter at foredraget var slutt så fikk vi prøve å lage en bro i cocktailpinner og erter, det var lærerikt. Vi prøvde først å lage et kvadrat og derette en trekant, da fant vi ut at trekanten var mer stabil enn kvadratet. Derfor bestod broa vår av trekanter...
Da alle hadde laget broen viste vi dem for hverandre og så gikk vi ut for å bygge en hengebro vi kunne gå på. Den bestod av 4 stokker og masse tau. Vi klarte faktisk å gå på den, jeg gikk ikke på den, jeg var bare med på å holde i wirene.
Rett før vi kjørte hjem igjen så bestemte vi oss for at vi skulle lage en hengebro.
Tirsdag 13.01.09:
I dag møttes vi på HSH i Haugesund kl.09.00. Vi begynte å lete på nettet etter hengebroer, slik at vi kunne ta utgangspunkt i en da vi skulle lage en selv. Vi brukte egentlig en god stund på dette, og til slutt fant vi en bro alle likte, “Clifton Suspension bridge”.
Deretter tegnet vi en skisse på tavla slik at vi hadde noen mål vi kunne gå etter, da vi ble sånn ca. Fornøyd med skissen tegnet vi opp de forskjellige deler på papir, som vi kunne bruke i manualen. Så begynte vi å skjære ut i papp, vi fant fort ut at det var veldig vanskelig å skjære, så jeg sprang opp på bokhandelen og kjøpte to (dyre) sakser.
Tiden gikk og vi måtte på fellesmøte på Hauge skole kl.13.00. Der snakket vi med praksislæreren vår og slengte ut ideer til hvordan undervisningsopplegget kunne bli. Alle var vel egentlig ganske usikre på hva vi egentlig sko, men vi bli sånn halveis enige i at klassene (vi skal ha både 4a og 4b) Skulle samarbeide om å lage en bro per klasse.
Onsdag 14.01.09
Vi møttes på HSH i dag også til samme tid.I dag måtte vi bare fortsette med å klippe ut de forskjellige delene i papp, begynne på veibanen og prøve å lage rekkeverk og wiere til broa. Veibanen visste vi hvordan vi skulle lage, vi skulle rulle ut en tapebit på ca. 1 meter lang og ca. 10 cm bred, deretter festet vi fyrstikker på. Det klippte av alle de “røde hodene”, og begynte å legge dem på, de tok hele dagen før vi ble ferdige. Etter at jeg hadde lagt på den siste fyrstikka på, prøvde vi å løfte veibanen og fant ut at fyrstikkene satt veldig dårlig fast. Da måtte vi tape et lag tape over dem også, vi fant ut at det egentlig var litt lurt for det styrket veibanen og lekebilene slapp å henge seg opp i stikkene. Så var det rekkverket og wirene igjen. Jeg tok meg en spisepause, mens de andre satte seg i tenkeboksen en stund. De kom selvsagt på en kjempegod ide om at vi kunne fingerhekle det, da så det fint ut og var sterkere enn bara vanlig hyssing. Det var Nina og jeg som fikk fingerhekleoppdraget :) Nina heklet wirene mens jeg heklet rekkverket. Resten av dagen gikk med på hekling, jeg ble ikke helt ferdig, for jeg måtte på jobb kl.15.30, jeg tok med meg hyssingen der og fikk heklet litt til. Sissel og Esben satt en stund til og fikk malt grunnfjellene og tårna.
Torsdag 15.01.09
I dag måtte vi gjøre mest mulig, siden broa skulle være ferdig i morgen, og vi hadde litt arbeid igjen. Jeg fortsatte å fingerhekle på rekkverket, mens de andre klippte å limte og lagte veien litt lengre. Vi fant også ut at vi ville ha forsterkning under veibanen, og da rullet Sissel og Esben fire A4-ark som de satte sammen i kryss 2 og 2. Etter en gd stund var alt klappet og klart og vi skulle lime sammen broa, det var spennende om vi fikk det til og om det faktisk gikk an å leke med den... Det funket kjempebra, og vi var veldig stolte over oss selv. En annen praksisgruppe var på grupperommet ved siden av, og de kom inn og så på broa vår :)
Jeg måtte desverre på jobb i dag også, så jeg kunne ikke være med resten av gruppa videre utover dagen. De skulle finne fakta og mål om Clifton Bridge og vår bro. De fant også annen fakta om broer generelt.
Fredag 16.01.09
Da jeg var på jobb i går obbet gruppa mi veldig bra, slik at vi kunne ta en fridag. Egentlig skulle vi kjørt til Stord med broa i dag, men det ble utsatt til mandag.
Mandag 19.01.09
I dag kjørte vi til Stord for å vise frem og fortelle litt om broa vår. Alle fire var litt spente på hva lærerene skulle si om den og ikke minst om den var godkjent =)
Da vi kom inn i klasserommet så vi en bro som lignet veldig på Clifton Bridge, og det viste seg at en annen praksisgruppe også hadde hatt den som utgangspunkt. Deres bro var mye finere enn vår, de hadde tenkt utseende mens de lagde den, mens vi hadde tenkt at det skulle være et “leketøy”.
Vi fikk sett og hørt om alle broene og ble enige om at alle fire gruppene hadde gjort en strålende jobb =)
Nå som den kjekkeste delen av prosjektet var overstått måtte vi sette i gang å jobbe med fagtekst, undervisningsopplegg og manual... Vi ble enige om å sitte litt igjen på skolen for å jobbe.
Nina og jeg startet med undervisningsopplegget, mens Sissel skrev på manualen til broa vår. Vi satt en liten stund, til vi hadde undervisningsopplegget i boks. Manualen ble ikke helt ferdig.
Tirsdag 20.01.09
I dag var det bare til å fortsette med manualen og begynne på fagteksten. Jeg synes vi hadde mye dødtid i dag, der vi bare satt på facebook og spilte spill. Til slutt begynte vi på fagteksten, og fikk den sånn ca. Ferdig. Så i morgen er skal vi bare sette sammen alle dokumentene på ett dokument, slik at vi kan levere inn på fronter før kl.13.00.
Onsdag 21.01.09
I dag måtte vi bli ferdige før kl.13.00.. Det viste seg å være litt problematisk!
Vi hadde nesten alt klart, så alle fire skulle bare lese gjennom for å se om vi måtte forandre på noe, vi måtte også fikse littmer på manualen. Det tok lang tid før vi fikk det helt “perfekt”, og klokken tikket. Da vi endelig skulle legge alt sammen på et samlet dokument. Det viste seg å ta litt tid, selv om vi bare skulle klippe å lime. Litt dataproblemer måtte vi jo få, og så var det ikke alltid det ble så fint når vi limte inn en teks eller et bilde.
Siste finnishen (formateringen) startet vi med ca. kl.12.00, og vi var vel lettere stresset da... Etter litt frem og tilbake så fikk vi det slik vi ville ha det og kunne levere det inn rett før fristen gikk ut.
Men vi var ikke ferdige av den grunn! I morgen er det framføring og hadde bestemt odd for at vi skulle ha powerpoint. Så når alle fire egentlig var ganske slitne og leie begynte vi å lage den. Det ble litt dårlig stemning en stund da, men det gikk fort over etter at vi hadde fått organsisert oss. Alle fire lagte litt hver, så satte vi det sammen til en etterpå. Etter at powerpoint presentasjonen var klappet og klar så fordelte vi hvem som skal si hva i morgen.
Torsdag 22.01.09
Den store dagen =)
Vi var første gruppe ut i dag, og vi syntes det var ganske greit å bli ferdig med det. Framføringen gikk bra, og vi er i det store og det hele veldig fornøyd med prosjektet vårt.
Nå gjenstår det bare å se om undervisningsopplegget vårt blir vellykket i praksis...=)
Torsdag 29.01.09
Så kom den store praksisdagen :) I går samlet vi oss og planla hvordan alt skulle skje i dag. Nina og jeg var innom praksisskolen for å teste videokanonen slik at vi visste at det forhåpentligvis skulle virke i dag. Vi måtte også forenkle powerpointen, slik at det ikke ble for mye for elevene.
Først hadde vi en såkaldt motivasjonsøkt om broer, og så forklarte vi hvordan vi skulle bygge broen i lag. Elevene var flinke og engasjerte under hele foredraget, selv om de ble litt leie på slutten når det nærmet seg friminutt. Vi hadde samlet begge klassene i et klasserom, så vi var spente på hvordan det gikk.
Etter friminutte delte vi de inn i grupper, vi hadde fire grupper på hvert klasserom. Det var en travel dag som gikk i ett.. Elevene var stort sett flinke og det var lite tull.. Det var et par elever som var urolige til tider, men de roet seg etter hvert.
Jeg tror elevene hadde det kjempekjekt, og så fikk de lagt seg to fine broer som de kan leke med.
REFLEKSJONER:
Jeg synes prosjektet har vært kjekt (etter at vi er ferdige med det:)).
Min interresser for broer er ikke så veldig stor, så jeg har hatt litt problemer med motivasjonen til f.eks. Å skrive faktatekst om broer, om krefter, spenninger o.l. Heldigvis klarte jeg å lære meg litt om krefter og broer, slik at jeg kunne undervise 4.klasse i det...
Det å bygge en bro i papp var en stor utfordring, vi hadde egentlig ingen peiling på hvordan vi skulle starte opp, etter å ha sett på bilder og funnet broa vi skulle ta utgangspunkt i, gikk det litt bedre med oss. Selve brobygginga tok synes jeg tok litt for lang tid, slik at vi fikk veldig lite tid til de andre delene av prosjektet.
Etter at vi er ferdig med dette og har gjennomført opplegget i skolen synes jeg det var verdt å se hvor gøy ungene hadde det, mens de bygde.
Vi har også fått et godt innblikk av hvordan man skal/kan planlegge et prosjektarbeid i skolen, og vi har lært hvordan man kan samarbeide som en gruppe.
Selv om vi har vært sure, trøtte og leie så har vi egentlig mange fornuftige sider ved prosjektarbeid som student og i skolen.
I dag begynte prosjektet vårt “Konstruksjon og design”. Vi på Hauge skole har fått i oppdrag å konstruere en bro, lage fagtekst og et undervisningsopplegg for praksisklassen vår, som vi skal gjennomføre torsdag 29.01.09.
I dag møtte vi opp på HSH på Stord for å få innføring i prosjektet, og vi lærte en hel masse om broer. Etter at foredraget var slutt så fikk vi prøve å lage en bro i cocktailpinner og erter, det var lærerikt. Vi prøvde først å lage et kvadrat og derette en trekant, da fant vi ut at trekanten var mer stabil enn kvadratet. Derfor bestod broa vår av trekanter...
Da alle hadde laget broen viste vi dem for hverandre og så gikk vi ut for å bygge en hengebro vi kunne gå på. Den bestod av 4 stokker og masse tau. Vi klarte faktisk å gå på den, jeg gikk ikke på den, jeg var bare med på å holde i wirene.
Rett før vi kjørte hjem igjen så bestemte vi oss for at vi skulle lage en hengebro.
Tirsdag 13.01.09:
I dag møttes vi på HSH i Haugesund kl.09.00. Vi begynte å lete på nettet etter hengebroer, slik at vi kunne ta utgangspunkt i en da vi skulle lage en selv. Vi brukte egentlig en god stund på dette, og til slutt fant vi en bro alle likte, “Clifton Suspension bridge”.
Deretter tegnet vi en skisse på tavla slik at vi hadde noen mål vi kunne gå etter, da vi ble sånn ca. Fornøyd med skissen tegnet vi opp de forskjellige deler på papir, som vi kunne bruke i manualen. Så begynte vi å skjære ut i papp, vi fant fort ut at det var veldig vanskelig å skjære, så jeg sprang opp på bokhandelen og kjøpte to (dyre) sakser.
Tiden gikk og vi måtte på fellesmøte på Hauge skole kl.13.00. Der snakket vi med praksislæreren vår og slengte ut ideer til hvordan undervisningsopplegget kunne bli. Alle var vel egentlig ganske usikre på hva vi egentlig sko, men vi bli sånn halveis enige i at klassene (vi skal ha både 4a og 4b) Skulle samarbeide om å lage en bro per klasse.
Onsdag 14.01.09
Vi møttes på HSH i dag også til samme tid.I dag måtte vi bare fortsette med å klippe ut de forskjellige delene i papp, begynne på veibanen og prøve å lage rekkeverk og wiere til broa. Veibanen visste vi hvordan vi skulle lage, vi skulle rulle ut en tapebit på ca. 1 meter lang og ca. 10 cm bred, deretter festet vi fyrstikker på. Det klippte av alle de “røde hodene”, og begynte å legge dem på, de tok hele dagen før vi ble ferdige. Etter at jeg hadde lagt på den siste fyrstikka på, prøvde vi å løfte veibanen og fant ut at fyrstikkene satt veldig dårlig fast. Da måtte vi tape et lag tape over dem også, vi fant ut at det egentlig var litt lurt for det styrket veibanen og lekebilene slapp å henge seg opp i stikkene. Så var det rekkverket og wirene igjen. Jeg tok meg en spisepause, mens de andre satte seg i tenkeboksen en stund. De kom selvsagt på en kjempegod ide om at vi kunne fingerhekle det, da så det fint ut og var sterkere enn bara vanlig hyssing. Det var Nina og jeg som fikk fingerhekleoppdraget :) Nina heklet wirene mens jeg heklet rekkverket. Resten av dagen gikk med på hekling, jeg ble ikke helt ferdig, for jeg måtte på jobb kl.15.30, jeg tok med meg hyssingen der og fikk heklet litt til. Sissel og Esben satt en stund til og fikk malt grunnfjellene og tårna.
Torsdag 15.01.09
I dag måtte vi gjøre mest mulig, siden broa skulle være ferdig i morgen, og vi hadde litt arbeid igjen. Jeg fortsatte å fingerhekle på rekkverket, mens de andre klippte å limte og lagte veien litt lengre. Vi fant også ut at vi ville ha forsterkning under veibanen, og da rullet Sissel og Esben fire A4-ark som de satte sammen i kryss 2 og 2. Etter en gd stund var alt klappet og klart og vi skulle lime sammen broa, det var spennende om vi fikk det til og om det faktisk gikk an å leke med den... Det funket kjempebra, og vi var veldig stolte over oss selv. En annen praksisgruppe var på grupperommet ved siden av, og de kom inn og så på broa vår :)
Jeg måtte desverre på jobb i dag også, så jeg kunne ikke være med resten av gruppa videre utover dagen. De skulle finne fakta og mål om Clifton Bridge og vår bro. De fant også annen fakta om broer generelt.
Fredag 16.01.09
Da jeg var på jobb i går obbet gruppa mi veldig bra, slik at vi kunne ta en fridag. Egentlig skulle vi kjørt til Stord med broa i dag, men det ble utsatt til mandag.
Mandag 19.01.09
I dag kjørte vi til Stord for å vise frem og fortelle litt om broa vår. Alle fire var litt spente på hva lærerene skulle si om den og ikke minst om den var godkjent =)
Da vi kom inn i klasserommet så vi en bro som lignet veldig på Clifton Bridge, og det viste seg at en annen praksisgruppe også hadde hatt den som utgangspunkt. Deres bro var mye finere enn vår, de hadde tenkt utseende mens de lagde den, mens vi hadde tenkt at det skulle være et “leketøy”.
Vi fikk sett og hørt om alle broene og ble enige om at alle fire gruppene hadde gjort en strålende jobb =)
Nå som den kjekkeste delen av prosjektet var overstått måtte vi sette i gang å jobbe med fagtekst, undervisningsopplegg og manual... Vi ble enige om å sitte litt igjen på skolen for å jobbe.
Nina og jeg startet med undervisningsopplegget, mens Sissel skrev på manualen til broa vår. Vi satt en liten stund, til vi hadde undervisningsopplegget i boks. Manualen ble ikke helt ferdig.
Tirsdag 20.01.09
I dag var det bare til å fortsette med manualen og begynne på fagteksten. Jeg synes vi hadde mye dødtid i dag, der vi bare satt på facebook og spilte spill. Til slutt begynte vi på fagteksten, og fikk den sånn ca. Ferdig. Så i morgen er skal vi bare sette sammen alle dokumentene på ett dokument, slik at vi kan levere inn på fronter før kl.13.00.
Onsdag 21.01.09
I dag måtte vi bli ferdige før kl.13.00.. Det viste seg å være litt problematisk!
Vi hadde nesten alt klart, så alle fire skulle bare lese gjennom for å se om vi måtte forandre på noe, vi måtte også fikse littmer på manualen. Det tok lang tid før vi fikk det helt “perfekt”, og klokken tikket. Da vi endelig skulle legge alt sammen på et samlet dokument. Det viste seg å ta litt tid, selv om vi bare skulle klippe å lime. Litt dataproblemer måtte vi jo få, og så var det ikke alltid det ble så fint når vi limte inn en teks eller et bilde.
Siste finnishen (formateringen) startet vi med ca. kl.12.00, og vi var vel lettere stresset da... Etter litt frem og tilbake så fikk vi det slik vi ville ha det og kunne levere det inn rett før fristen gikk ut.
Men vi var ikke ferdige av den grunn! I morgen er det framføring og hadde bestemt odd for at vi skulle ha powerpoint. Så når alle fire egentlig var ganske slitne og leie begynte vi å lage den. Det ble litt dårlig stemning en stund da, men det gikk fort over etter at vi hadde fått organsisert oss. Alle fire lagte litt hver, så satte vi det sammen til en etterpå. Etter at powerpoint presentasjonen var klappet og klar så fordelte vi hvem som skal si hva i morgen.
Torsdag 22.01.09
Den store dagen =)
Vi var første gruppe ut i dag, og vi syntes det var ganske greit å bli ferdig med det. Framføringen gikk bra, og vi er i det store og det hele veldig fornøyd med prosjektet vårt.
Nå gjenstår det bare å se om undervisningsopplegget vårt blir vellykket i praksis...=)
Torsdag 29.01.09
Så kom den store praksisdagen :) I går samlet vi oss og planla hvordan alt skulle skje i dag. Nina og jeg var innom praksisskolen for å teste videokanonen slik at vi visste at det forhåpentligvis skulle virke i dag. Vi måtte også forenkle powerpointen, slik at det ikke ble for mye for elevene.
Først hadde vi en såkaldt motivasjonsøkt om broer, og så forklarte vi hvordan vi skulle bygge broen i lag. Elevene var flinke og engasjerte under hele foredraget, selv om de ble litt leie på slutten når det nærmet seg friminutt. Vi hadde samlet begge klassene i et klasserom, så vi var spente på hvordan det gikk.
Etter friminutte delte vi de inn i grupper, vi hadde fire grupper på hvert klasserom. Det var en travel dag som gikk i ett.. Elevene var stort sett flinke og det var lite tull.. Det var et par elever som var urolige til tider, men de roet seg etter hvert.
Jeg tror elevene hadde det kjempekjekt, og så fikk de lagt seg to fine broer som de kan leke med.
REFLEKSJONER:
Jeg synes prosjektet har vært kjekt (etter at vi er ferdige med det:)).
Min interresser for broer er ikke så veldig stor, så jeg har hatt litt problemer med motivasjonen til f.eks. Å skrive faktatekst om broer, om krefter, spenninger o.l. Heldigvis klarte jeg å lære meg litt om krefter og broer, slik at jeg kunne undervise 4.klasse i det...
Det å bygge en bro i papp var en stor utfordring, vi hadde egentlig ingen peiling på hvordan vi skulle starte opp, etter å ha sett på bilder og funnet broa vi skulle ta utgangspunkt i, gikk det litt bedre med oss. Selve brobygginga tok synes jeg tok litt for lang tid, slik at vi fikk veldig lite tid til de andre delene av prosjektet.
Etter at vi er ferdig med dette og har gjennomført opplegget i skolen synes jeg det var verdt å se hvor gøy ungene hadde det, mens de bygde.
Vi har også fått et godt innblikk av hvordan man skal/kan planlegge et prosjektarbeid i skolen, og vi har lært hvordan man kan samarbeide som en gruppe.
Selv om vi har vært sure, trøtte og leie så har vi egentlig mange fornuftige sider ved prosjektarbeid som student og i skolen.
tirsdag 23. desember 2008
Siste blogginnlegg 2008 :)
Nå er det kvelden før kvelden, og jeg sitter å koser meg med julefilmer og alt det kjekke som er på tv i kveld... Har vært helt fantastisk med ferie og enda bedre skal det bli =)
I denne bloggen skal jeg skrive litt som hvordan jeg syntes denne arbeidsmetoden har fungert for meg. Jeg har vel egentlig tenkt at det å skrive bloggen hver uke har vært skikkelig stress og bare unødvendig. Men etter nesten hver blogginnlegg så har jeg sett og erfart det ikke var så gale likevel. Jeg går jo på skole for å lære, og dette har egentlig vært en god måte å komme seg gjennom pensum på. Jeg har også fått tenkt gjennom om hva hva jeg mener o de forskjellige teoriene og læringsstilene.
Når vi fikk i oppdrag å kommentere hverandre sine blogger så syntes jeg det ble enda mer stress og jeg hadde ikke peiling på om det jeg hadde å skrive var lurt eller ikke. Men etter å ha kommentert noen ganger så så jeg at det ikke var så dumt likevel. Det har vært veldig lærerikt å fått kommentarer og svar på kommentarer...
De bloggene som har vært vanskeligst å skrive er de som vi ikke har fått noe konkret å skrive om, jeg syntes det har vært lettere og mindre stressende når vi fikk spørsmål og konkrete emner.
Alt i alt så har dette vært en god arbeidsmetode for meg, selv om jeg har har vært sur og lei mens jeg skrev mange av innleggene. Slik er det vel med alt her i verden....=)
Jeg vil ønske alle sammen som leser dette en riktig GOD JUL OG ET GODT NYTTÅR....
Nisseklem fra Anette!!
I denne bloggen skal jeg skrive litt som hvordan jeg syntes denne arbeidsmetoden har fungert for meg. Jeg har vel egentlig tenkt at det å skrive bloggen hver uke har vært skikkelig stress og bare unødvendig. Men etter nesten hver blogginnlegg så har jeg sett og erfart det ikke var så gale likevel. Jeg går jo på skole for å lære, og dette har egentlig vært en god måte å komme seg gjennom pensum på. Jeg har også fått tenkt gjennom om hva hva jeg mener o de forskjellige teoriene og læringsstilene.
Når vi fikk i oppdrag å kommentere hverandre sine blogger så syntes jeg det ble enda mer stress og jeg hadde ikke peiling på om det jeg hadde å skrive var lurt eller ikke. Men etter å ha kommentert noen ganger så så jeg at det ikke var så dumt likevel. Det har vært veldig lærerikt å fått kommentarer og svar på kommentarer...
De bloggene som har vært vanskeligst å skrive er de som vi ikke har fått noe konkret å skrive om, jeg syntes det har vært lettere og mindre stressende når vi fikk spørsmål og konkrete emner.
Alt i alt så har dette vært en god arbeidsmetode for meg, selv om jeg har har vært sur og lei mens jeg skrev mange av innleggene. Slik er det vel med alt her i verden....=)
Jeg vil ønske alle sammen som leser dette en riktig GOD JUL OG ET GODT NYTTÅR....
Nisseklem fra Anette!!
lørdag 29. november 2008
Howard Gardner (1943-) og hans MI teori
Denne uken har vi snakket om forskjellige læringsteorier og hva intelligens er. Jeg har valgt å skrive om Howard Gardner og hans forskning på multi-intelligenser (MI). Han lanserte teorien på 80-tallet, og han hevdet at mennesket er født med ulike typer intelligens, og at mennesket utvikler dem og bruker dem i ulik grad gjennom livet. Gardner har funnt ut at vi har minst 10 forskjellige intelligenser.
I boka "Mange inteligenser i klasserommet" så er 8 av dem beskrevet:
1. Språklig intelligens:
- Evne til å lære språk
- Evne til å bruke ord muntlig og skriftlig
- Yrker: forteller, taler, dikter, journalist...
2. Logisk-matematisk intelligens:
- Evne til å bruke tall effektivt
- Evne til å se mønstre og sammenhenger
- Evne til å argumentere godt for seg
- Yrker: matematiker, regnskapsfører, vitenskapsmann, dataprogrammerer...
3. Romlig intelligens:
- Evne til å oppfatte den visuelt-romlige verden nøyaktig
- Evne til å representere visuelle eller romlige ideer grafisk
- Yrker: Jeger, speider, arkitekt, kunstner.....
4. Kropps-kinestetisk intelligens:
- Evne til å bruke hele kroppen for å uttrykke ideer og følelser
- Evne til å ha god balanse, styrke, fingerfedighet, koordinering
- Yrker: skuespiller, danser, håndverker, skulptør, mekaniker....
5. Musikals intelligens:
- Evne til rytmikk
- Evne til å uttrykke seg musikalsk
- Yrke: Musiker, musikkanmelder....
6. Sosial intelligens:
- Evne til å oppfatte sinnstemninger
- Evne for å oppfatte følelser til andre mennesker
- Yrker: Mennesker som jobber med andre folk/barn bør være god på denne intelligensen, eks. Lærere :)
7. Intrapersonlig intelligens:
- Evne til selvinnsikt
- Evne til å kjenne seg selv
- Evne til å sette seg realsitiske mål
8. Naturalistisk intelligens:
- Evne til å gjennkjenne og klassifisere forskjellige arter i f.eks blomster
Mange vil si at de forskjellige intelligensene er talenter er begavelser, Gardner var bevisst når han brukte ordet intelligens for å beskrive hver kategori. Spesielt i den musikalske intelligensen reagerte folk på bruken av ordet, de ville heller si at folk med god musikalsk intelligens hadde talent.
Gardener brukte froskjellige tester for å framskaffe sine teorier om de forskjellige intelligensene.
I boka "Mange inteligenser i klasserommet" så er 8 av dem beskrevet:
1. Språklig intelligens:
- Evne til å lære språk
- Evne til å bruke ord muntlig og skriftlig
- Yrker: forteller, taler, dikter, journalist...
2. Logisk-matematisk intelligens:
- Evne til å bruke tall effektivt
- Evne til å se mønstre og sammenhenger
- Evne til å argumentere godt for seg
- Yrker: matematiker, regnskapsfører, vitenskapsmann, dataprogrammerer...
3. Romlig intelligens:
- Evne til å oppfatte den visuelt-romlige verden nøyaktig
- Evne til å representere visuelle eller romlige ideer grafisk
- Yrker: Jeger, speider, arkitekt, kunstner.....
4. Kropps-kinestetisk intelligens:
- Evne til å bruke hele kroppen for å uttrykke ideer og følelser
- Evne til å ha god balanse, styrke, fingerfedighet, koordinering
- Yrker: skuespiller, danser, håndverker, skulptør, mekaniker....
5. Musikals intelligens:
- Evne til rytmikk
- Evne til å uttrykke seg musikalsk
- Yrke: Musiker, musikkanmelder....
6. Sosial intelligens:
- Evne til å oppfatte sinnstemninger
- Evne for å oppfatte følelser til andre mennesker
- Yrker: Mennesker som jobber med andre folk/barn bør være god på denne intelligensen, eks. Lærere :)
7. Intrapersonlig intelligens:
- Evne til selvinnsikt
- Evne til å kjenne seg selv
- Evne til å sette seg realsitiske mål
8. Naturalistisk intelligens:
- Evne til å gjennkjenne og klassifisere forskjellige arter i f.eks blomster
Mange vil si at de forskjellige intelligensene er talenter er begavelser, Gardner var bevisst når han brukte ordet intelligens for å beskrive hver kategori. Spesielt i den musikalske intelligensen reagerte folk på bruken av ordet, de ville heller si at folk med god musikalsk intelligens hadde talent.
Gardener brukte froskjellige tester for å framskaffe sine teorier om de forskjellige intelligensene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
