Lek er bra c,")

Da var det "på an igjen" med blogging, denne gangen handler det om lek og leking i skolen. Jeg trodde egentlig det skulle være forholdsvis lett å skrive om, men jeg har sittet lenge å tenkt på hva jeg i det hele tatt skal skrive.
Jeg tror jeg har kommet fram til at jeg igjen skal bruke drill som eksempler, slik at jeg lettere klarer å forstå hva jeg skriver.

I skolen er det viktig med lek, for f.eks å motivere elevene til å lære, slik er det i drill også. Leking på øvelsene gjelder vel egentlig mest for de aller minste. I drill må man ha god tålmodighet og god konsentrasjonsevne når vi skal lære nye ting. Unger har ofte vanskelig for å konsentrere seg over lengre tid med EN bestemt ting, derfor er det viktig at vi som drillinstruktører prøver å legge opp øvelsene etter ungenes behov.
Og da bruker vi ofte lek for å f.eks bli bedre kjent, og for å få et godt miljø innad i troppen/gruppa, og så kan vi f.eks ha stafett med og uten drillstaver, slik at de får både utholdenhet og får øvd seg på forskjellige teknikker mens de leker.
Mye snakk om drill her nå, er kanskje ikke like kjekt for dere som leser som det er for meg,hehe :)
I skolen bruker man også lek for å bli bedre kjent med hverandre og for å få et godt klassemiljø der man ikke er redde for "å slippe seg løs".
Man kan lære mye av å leke, det er bare fantasien som setter grenser på hva vi kan lære og hvordan. Barn har som oftest hele og fulle kontrollen når de leker, og som Vygotskij sier så "kan barnet heve seg over seg selv, sin alder, dagliglivet, og miljøet sine grenser inn i en annen verden".
Da jeg var yngre og gikk på barneskolen tror jeg ikke vi lekte så veldig mye, jeg husker ihvertfall veldig lite lek.
Men en ting jeg husker veldig godt er når vi lekte butikk :)
Alle i klassen hadde med seg tomme matvarer, som melkekartonger, syltetøyglass, nugattibokser osv, som vi stilte opp i "butikken vår". Butikken var bakerst i klasserommet og vi måtte stå fint i kø når vi hadde handlet det vi skulle. Vi byttet på å stå i kassen, og det var nesten det kjekkeste med hele leken, vi hadde kasseapparat som funket skikkelig bra :) Klassen min likte ikke så godt å regne matematikkstykker, men når vi jobbet i butikken var det helt fantastisk kjekt. Det viser bare hvor motiverende det er å leke å lære samtidig.
Pengene vi brukte var av papis og vi hadde klippet dem ut selv, og var veldig stolte av det. Jeg husker at jeg ofte ville gå ned til Vik (en liten butikk i nærmiljøet mitt) for å handle for henne, så leken inspirerte meg også til å hjelpe mamma når hun hadde det travelt...:) Lek motiverer til så mangt, og det beste med det, er at man leken drives av den indre motivasjonen.
Ellers så hadde vi masse sangleker og danseleker som jeg husker noen av enda. Kanskje jeg skal prøve meg på noen av dem i praksis??!? :)

Det finnes flere typer leker, og man deler det ofte opp i 5 kategorier:

1. Rollebaserte leker --> eks. mamma, pappa og barn, doktor, cowboy og indianer o.l.

2. Regelstyrte leker --> eks. ballspill som fotball, kanonball, fangeleker som tikken o.l.

3. Konstruksjonsleker --> eks. bygge med lego, bygge huler o.l.

4. Fysisk betonte leker --> eks. klatre i tre, stupe kråke, stå på hender o.l.

5. Samleleker --> eks. samle på steiner, frimerker, glansbilder o.l.

Unger som leker i dag, føler jeg ofte leker mest på dataen, nintendo DS-en, playstationen osv, og er generellt mindre ute og leker. Jeg ser stor forskjell på meg og søsteren min som er seks år yngre enn meg. Vi har lekt ganske forskjellig opp gjennom årene, vi var alltid ute og hoppet strikk, hoppet tau, spilte fotball og lekte gammeldagse leker, mens Søstera mi og vennene hennes nesten ikke kan hoppe strikk engang. Og ungene i SFO-en og på skolen jeg har jobbet, kan i hvertfall ikke hoppe strikk. De er mer interressert i data og alt det teknologiske...
I disse ukene vi har praksis så har vi blitt oppfordret til å ta ungene med ut en time hvis det er fint vær, og da har jeg lysst til å leke masse kjekke vårleker som paradis, hoppe strikk, slåball, vi melder krig og andre kjekke leker.

Det å ha lek som metode i skolen og andre fritidsaktiviteter har jeg stor tro på, i lek blir man ofte tryggere på seg selv og andre, og det kan ofte styrke selvtilliten vår. Man kan få erfaringer i både konfliktløsninger, regelbrudd, dømming og alle slags andre ting som er relevante i det "virkelige liv". Jeg synes det er kjempeviktig at vi som lærere prøver å bruke masse lek i skolen, selvsagt med måte.

Ellers håper jeg at alle får noen fine uker i praksis og får lekt litt med ungene.

Så vil jeg ønske alle sammen en riktig god påskeferie :)

Undervisningsplanlegging

I dette innlegget skal jeg skrive litt rundt undervisningsplanlegging, jeg kommer til å trekke frem egne erfaringer fra fra drillen, som jeg har vært instruktør en god stund nå... Når vi snakker om undervisningsplanlegging og den didaktiske trekanten, prøver jeg å tenke på hvordan jeg har tenkt når jeg har planlagt drilløvelser, for å forstå bedre hva vi snakker om.




Den didaktiske trekanten har læreren på toppen av "pyramiden", siden det er læreren i det store og det hele skal bestemme hva som skal skje og har ansvaret for planleggingen. Eleven og innholdet kommer på de to andre taggen til trekanten/pyramiden, da tenker jeg at disse to skal få være med på å bestemme hva som skal bli gjort og hvordan. Læreren må hele tiden ta hensyn til eleven og det innholdet som skal formidles.
Jeg har lysst å trekke inn motivasjon her også, for jeg synes at motivasjon er veldig viktig når man skal planlegge noe. For det første skal læreren ha motivasjon til å planlegge, og tenke på hva som får elevene motiverte. Når elevene får være med å bestemme hvordan de f.eks skal arbeide med et emne, så får de også motivasjon. Jeg synes dette høres veldig enkelt ut når jeg skriver og snakker om det, men av erfaring fra drill så vet jeg at det ikke alltid er like lett.

Hjelpemiddelet til læreren er kunnskapsløftet, der det står hva elevene skal kunne etter de forskjellige klassetrinnene, det står også kompetansemål som man kan følge. Disse kompetansemålene må læreren bryte ned til mindre og ideelle læringsmål.

Læreren bruker også å lage seg årsplaner, halvårsplaner og ukeplaner, som er til hjelp. Ved å ha slike planer, vet du hele tiden hva du skal gjøre og det blir lettere å planlegge time for time, når du allerede har bestemt hva som skal skje til enhver tid. Man ¨må selvsagt ikke følge planen slavisk til enhver tid, hvis en f.eks ikke blir ferdig med et emne i tide, så kan en ikke bare droppe resten av det og hoppe over på et nytt emne. Man må alltid sørge for å avslutte et emne først.

Det er også tre sentrale spørsmål/spørreord i trekanten:

HVA skal vi gjøre?
HVORDAN skal vi arbeide?
HVORFOR gjør vi dette?

Når jeg har vært drillinstruktør så har jeg i stor grad brukt den didaktiske trekanten, uten at jeg vet om det. Jeg har hele tiden tenkt på disse spørsmålene/spørreordene HVA, HVORDAN, HVORFOR... Det lærte jeg meg å bruke på idrettslinja når vi skulle lage øktplaner for treningen vår. Jeg har tatt med meg den lærdommen til drillen, og har hatt planer som jeg skal følge når jeg instruerer. I drill har man ikke noe som kunnskapsløfte til hjelpemiddel, man må bare bruke egne erfaringer når vi bestemmer oss hvilke triks man skal lære drillerne våre.



Når vi snakker om den didaktiske relasjonsmodellen, og diamantskjema som skal fylles ut, synes jeg det høres vanskelig ut. Det er mange vanskelige ord og rubrikker i det skjema jeg synes er vasnkelig. Og derfor synes jeg det er et ork å planlegge et undervisningsopplegg f.eks i praksis.
Jeg har skrevet mange planer i mitt liv, både for egentrening, drilløvelser og vikartimer i gym.. Da har jeg bare brukt disse tre spørreorda, hva, hvordan, hvorfor, da synes jeg det faktisk er til hjelå å skrive ned planen for timen. Hvorfor kan det ikke bare stå HVA, HVORDAN, HVORFOR på diamantskjema?? :)
Det er vel for at man skal "få det under huden" som noen lærere sier...

Uansett så er det ihvertfall viktig å ha en plan over det du gjør, og tenke gjennom hvorfor man gjør det man gjør. Som lærer kan man velge om man vil lage planer emnesentrert eller fagsentrert.
Emnesenrert er når man har et emne man vil fordype seg i, f.eks i musikk.. Da kan læreren bestemme at klassen f.eks skal ha 6 musikktimer i uken, slik at de kan sette seg skikkelig inn i det emne.
Hvis læreren velger fagsentrert planlegging så følger han/hun timeplanen slik den er satt opp, slik at klassen f.eks får en time musikk i uken.
Ofte velger man fagsentrert planlegging, fordi det er mye lettere å få til.

Jeg tror at det er gunstig å bruke begge disse formene for planlegging, fordi jeg synes det er viktig med variasjon. Og med variasjon så får ofte elevene og læreren bedre motivasjon til å arbeide og samarbeide.