Pedagosisk grunnsyn!

Denne uken har vi lært hva et pedagosisk grunnsyn er, eller vi har ihverfall gått gjennom det. Jeg for min del synes dette er kjempevanskelig, men har ihvertfall forstått at pedagogisk grunnsyn kan defineres slik:
"Det er de ideene, tankene og oppfatningene som ligger i bunn for dine pedagogiske handlinger". Det kan f.eks. være religion, menneskesyn, politiske oppfatninger osv, som er bakkrunnen for hva ditt pedagogiske grunnsyn er.

Jeg skal nå prøve å si hva mitt pedagogoske grunnsyn er, ved å ta utgangspunkt i fire forskjellige psykologiske retninger:

PSYKOANALYSEN:

Er en individorientert psykologi, det er bare deg selv som kan ordne opp i indre konflikter. Det er bakgrunnen din som "bestemmer" dine handlinger og hva du skal bli i livet. Med andre ord så har mennesket lite fri vilje, siden det hele tiden blir lagt vekt på fortida.
Id versus super-ego = ubevisste drifter versus bevisst ”samvittighet”.
Ego er delvis bevisst og ”meklar” mellom id og superego.

BEHAVIORISMEN:

Mennesket er formet av miljøet, dvs. all atferd er lært eller "feillært gjennom betinging og forsterkninger i miljøet. Fokuset blir flyttet fra individet til miljøet, det er det ytre som blir observerbart. Læering skjer ved hjelp av stimulus og respons, dvs. at man for bellønning eller straff for å lære noe.

HUMANISTISK PSYKOLOGI:

Her er det mennesket som er i fokus, det er godt, fritt og ansvarlig fra fødselen av. Her legges det vekt på menneskets grunnleggende behov for å få positiv selvoppfatning og selvtillit (Maslows behovspyramide).
Her har mennesket evnen til å velge fritt og a ansvar for egne liv og egen læring.

ØKOLOGISK ELLER SYTEMPERSPEKTIV:

Her forklares menneskets atferd ut i fra samspill med miljøet. Her er det mer forståings- enn handlingsrettet.
Her henger ali i lag "Wheels within wheels within wheels". Eks. Hvis det blir skade på en hovedsikring, blir alle sikringene ødelagt.


Ut i fra disse psykoligiske retningene, så synes jeg at alle har noe positivt og noe negativt i seg. Per i dag så er mitt pedagogiske grunnsyn en blanding av disse fire.
Jeg klarer ikke helt å forstå hvordan og når vi kan bruke de forskjellige retningene, så jeg ser fram til å studere å lære mer, slik at jeg lettere klarer å skille ut hva jeg synes er bra og dårlig.

Endelig praksis :)

Nå skal vi endelig ut i praksis, det blir sikkert meget spenennde. Som jeg har nevnt tidligere så har jeg jobbet på en barneskole før, så jeg vet litt hvordan skoledagen er. Det som blir spennende å se, er hvordan lærerene legger opp timeplanen og hvordan friminuttene er. Jeg tror jeg kommer til å sammenligne litt med min tidligere arbeidsplass, får å se om jeg syns lærerne løser skolehverdagen på forskjellige måter og hva jeg føler er best for elevene.
Der jeg var vikar var det konflikter mellom elever nesten hvert friminutt, så blir spennende å se om det går roligere for seg i friminuttene på en byskole. Jeg ser fram til å møte elevene, snakke og leke med dem i friminuttene, jeg trivdes veldig godt blandt elevene der jeg jobbet og håper det blir like kjekt her. Leker byskoleleever andre leker enn "bygdeskoleelever"? På en byskole har man kanskje ikke masse skog og mark som elevene kan leke å gå turer i...
I timene blir det kjekt å se og lære hvordan andre lærere enn de jeg har jobbet med arbeider. Hvilke metoder de har for å få ro i klassen, bruker de sangleker, gruppearbeid, individuelt arbeid osv. Håper de bruker litt av hvert, slik at jeg klarer å observere hvilken metode jeg synes funker best i de enkelte faga (i den klassen hvertfall).
Jeg tror det blir 4 spennende dager med praksis der jeg lærer mye om unger og hvordan en lærer planlegger timeplaner, ukeplaner osv.

Horfor vil jeg bli lærer og hvordan ser jeg lærerens mange oppgaver?

Helt siden barneskolen har jeg alltid sagt at jeg skulle bli lærer, og etter mye om og men begynte jeg på lærerskolen. Etter videregående var jeg ganske skolelei og orker ikke tanken på å studere. Jeg fikk meg jobb som vikar på en barneskole, og jobbet der i 2 år. Der var jeg innom alle klassene både som assistent og lærervikar, jeg var også en god del i sfo. Etter disse to åra vile jeg fortsatt bli lærer, selv om jeg har hatt mange vanskelige dager der jeg måtte skvære opp i slosskamper og diverse “mobbesaker”. Jeg jobbet med mange flinke lærere som oppfordret meg til å begynne på lærerskole, og jeg treger ikke et sekund i dag. Som lærer er ingen dager like, og man får stadig nye utfordringer som en må løse. Det passer bra for meg, siden jeg er en veldig aktiv jente som liker at det skjer noe hele tiden. Dette er litt av grunnene til at jeg vil bli lærer, en annen grunn er at lærere får lang sommerferie, vinterferie osv. Mange synes kanskje at det er urettferdig, personlig synes jeg at lærere fortjener alle feriene. De jobber omtrent 24 timer i døgnet på hverdagene, det går i et gjennom hele skoledagen så går nesten resten av dagen med til planlegging og retting av prøver. Så det er veldig greit med litt lange ferie i mellom all jobbinga.
Helt siden jeg var 16år har jeg vært drillinstruktør for barn og hatt veldig mye ansvar, slik som lærere, selv om det blir på en annen måte på drill kan man likevel trekke paralelle linjer til læreryrke. Du har et visst antall unger som du skal lære noe til, innenfor en viss tidsramme. I jobben som drillinstruktør har bare ønsket om å bli lærer blitt større og større, jeg har det veldig kjekt med ungene og føler jeg bidrar med noe bra. Noe som jeg synes er viktig for en instruktør/lærer.
Læreren har veldig mye ansvar og viktige oppgaver foran seg, jeg synes kanskje at noen av de viktigste oppgavene er lære elevene å kunne fungere i lag som grupper uten å bli uvenner altfor ofte, og ha god kontakt med elvene sine. Læreren er en rollemodell for elevene og bør tenke godt over hva en skal si og har på seg på jobb. Hvis en lærer ikke fungere i lag med andre, klarer han/hun heller ikke lære elevene til å samarbeide med hverandre. Elevene plukker opp alt læreren gjør, hvis f.eks han/hun sitter å nynner for seg selv når elevene egentlig skal være stille å jobbe, så vil elevene ta etter og det vil bli uro i klasserommet. Hvis det skal være stillelesing så bør også læreren finne seg en plass i klasserommet og lese i boka si. Det at læreren gjør det samme som elevene synes jeg er veldig viktig, man bør kunne snakke me elevene om dagligdagse ting som skjer i hverdagen, allikevel må han/hun vise hvem som bestemmer.
Respekt er også et viktig ord i læreryrke. Elever og lærere må møte hverandre med respekt og kunne ha en fin dialog sammen. Læreren må kunne tåle både ros og kritikk fra elever og foreldre, og omvendt. Samarbeidet med foreldrene er også viktig i forhold til yrket, foreldre bør få vite alt som skjer på skolen, både faglig og sosialt.
En siste ting jeg vil nevne er at når en lærer kommer på jobb skal han/hun smile og være glad. Hvis man har en dårlig dag, skal ikke det gå utover elevene og deres krav på å lære noe. Etter at man f.eks har kjeftet og hevet stemmen i klasserommet, så skal en lærer kunne så raskt som mulig klare å smile igjen. Ikke la en dårlig time ødelegge resten av skoledagen!
Dette er de oppgavene jeg har valgt å trekke fram, jeg har egentlig ikke fokusert så veldig mye på det faglige her, men jeg synes selvsagt at det er viktig at lærerene kan faget sitt. Synes allikevel det er minst like viktig å være lett å snakke med, smilende, kontrollerende osv.
Håper jeg klarer å verdsette disse “kravene” jeg har satt som den gode lærer når jeg er ferdig utdannet, jeg gleder meg veldig.