fredag 17. oktober 2008

Behaviorismen - straff og belønning

Denne uken har vi snakket om behaviorismen.
I behaviorismen fokuserer man på alt det ytre i mennesket, på det man kan se og høre.

Noe som har en veldig sentral del i behaviorismen er straff og belønning. På skolen og andre fritidsaktiviter kan man bruke dette på barn som f.eks har atferdsproblemer, er urolige og for å forbedre motivasjonen.
Hvis en skal bruke straff og belønning som et hjelpemiddel må man være systematisk og konkret, Hvis en sier noe så MÅ en gjøre det som er blitt sagt.
Hvis f.eks hvis en lærer har hatt en elev som har gjort noe galt, og læreren gir beskjed om at han/hun skal ringe hjem og fortelle foreldrene hva som har skjedd så er det kjempeviktig og faktisk gjøre det. Hvis det ikke blir gjort så blir ikke den eleven straffet slik som han/hun har fått beskjed om, er det stor fare for at han/hun er ulydig igjen...

Jeg har vært så heldig å få opplevd dette da jeg jobbet som vikar. Der var det en elev som hadde konsentrasjonsvansker, som ikke gjorde leksene sine hjemme, og gjorde veldig lite på skolen. Jeg ble først og fremst ansatt for være leksehjelperen hans, noen dager var ahn kjempeflink, mens andre dager var det kjempevanskelig å få han til å gjøre noe. Jeg og de andre lærerene skrøytet masse av ham hele tida og han fikk klistremerker i bøkene sine. Og som en gulrot, fikk hann være med meg i gymsalen hvar fredag hvis han var flink å gjøre leksene sine. Dette funket kjempebra for ham!
Når klasssen gikk gjennom leksene på skolen, så kunne han rekke opp hånden og svare på spørsmål. Vi kunne se at han fikk bedre selvfølelse og var mer "med i gjengen".

Etter denne erfaringen så tror jeg at jeg kommer til å bruke behavioristiske metoder når jeg kommer ut i jobb. Jeg har stor tro på straff og belønning!

Nå har jeg gitt et eksempel på at belønning funker. Det trenger ikke være så mye, det kan være så lite som et klistremerke i boka eller det kan faktisk være så lite som en klapp på skuldera.
Når det gjelder straff så bør man være litt forsiktig, og tenke oss om to ganger om hva som er straff for en enkelt eleven eller ungen. Det som er straff for noen, kan være belønning for andre.
Et eksempel på straff kan være å plassere den som har gjort noe galt inn på et isolert rom helt alene i ca 5 min. Inne på det rommet skal han/hun ikke få noe som helst form for oppmerksomhet, han/hun bør sitte der å tenke over hva som har skjedd.
En annen form for straff kan f.eks være at en elev må være inne i friminuttene, få ekstra lekser o.l.
Jeg har selv opplevd at lærere har latt elever være inne i friminuttene. Deverre så funket ikke det på så veldig mange på den skolen, for elevene ville helst være inne. Og da måtte læreren finne på en annen straff. Det gjorde hun, hun beholt det at eleven skulle være inne i friminuttet, men nå måtte eleven sitte i et rom på lærerrommet, slik at hanu/hun ikke kunne gjøre noe kjekt (som han/hun fant på i klasserommet). Når læreren gjorde den vrien på straffen, så funket det!

Som dere ser så har jeg opplevd at straff og belønning fungerer i parksis hvis man er konsekvent og bestemt på hva men gjør. Og jeg vil ta med meg de erfaringene jeg har hatt til læreryrket og prøve å bruke det.

Selvasagt må man bruke straff og belønning med måte!!!

3 kommentarer:

Marianne sa...

Hei! er heilt enig med det du skriv her! Eg har sjølv stor tru på belønning og staff, så lenge det er brukt med måte, som du og skriv. Siden eg er heilt enig, var det egentlig ikkje så mykje meir å seie:)Men det verka som om du hadde fått med deg mykje om behaviorismen.

Anette sa...

Hallo =)

Takk for kommentaren c,")

Steinar sa...

Det er interessant det du skriv om at kva som er straff og belønning kan vere svært individuelt- ein konsekvens av det blir at det er heilt naudsynt å kjenne elevane sine- og det er eit godt utgangspunkt for mykje meir enn berre å finne passande straff/belønningar.