Howard Gardner (1943-) og hans MI teori

Denne uken har vi snakket om forskjellige læringsteorier og hva intelligens er. Jeg har valgt å skrive om Howard Gardner og hans forskning på multi-intelligenser (MI). Han lanserte teorien på 80-tallet, og han hevdet at mennesket er født med ulike typer intelligens, og at mennesket utvikler dem og bruker dem i ulik grad gjennom livet. Gardner har funnt ut at vi har minst 10 forskjellige intelligenser.



I boka "Mange inteligenser i klasserommet" så er 8 av dem beskrevet:

1. Språklig intelligens:
- Evne til å lære språk
- Evne til å bruke ord muntlig og skriftlig
- Yrker: forteller, taler, dikter, journalist...

2. Logisk-matematisk intelligens:
- Evne til å bruke tall effektivt
- Evne til å se mønstre og sammenhenger
- Evne til å argumentere godt for seg
- Yrker: matematiker, regnskapsfører, vitenskapsmann, dataprogrammerer...

3. Romlig intelligens:
- Evne til å oppfatte den visuelt-romlige verden nøyaktig
- Evne til å representere visuelle eller romlige ideer grafisk
- Yrker: Jeger, speider, arkitekt, kunstner.....

4. Kropps-kinestetisk intelligens:
- Evne til å bruke hele kroppen for å uttrykke ideer og følelser
- Evne til å ha god balanse, styrke, fingerfedighet, koordinering
- Yrker: skuespiller, danser, håndverker, skulptør, mekaniker....

5. Musikals intelligens:
- Evne til rytmikk
- Evne til å uttrykke seg musikalsk
- Yrke: Musiker, musikkanmelder....

6. Sosial intelligens:
- Evne til å oppfatte sinnstemninger
- Evne for å oppfatte følelser til andre mennesker
- Yrker: Mennesker som jobber med andre folk/barn bør være god på denne intelligensen, eks. Lærere :)

7. Intrapersonlig intelligens:
- Evne til selvinnsikt
- Evne til å kjenne seg selv
- Evne til å sette seg realsitiske mål

8. Naturalistisk intelligens:
- Evne til å gjennkjenne og klassifisere forskjellige arter i f.eks blomster



Mange vil si at de forskjellige intelligensene er talenter er begavelser, Gardner var bevisst når han brukte ordet intelligens for å beskrive hver kategori. Spesielt i den musikalske intelligensen reagerte folk på bruken av ordet, de ville heller si at folk med god musikalsk intelligens hadde talent.

Gardener brukte froskjellige tester for å framskaffe sine teorier om de forskjellige intelligensene.

Det Sosiokulturelle perspektivet

Den sosiokulturelle teorien retter oppmerksomheten mot det sosiale fellesskapet. I følge den Vygotsky-inspirerte pedagogikken så inkluderer den både et individuelt og et sosialt perspektiv på læring. Vi kan trekke frem dialog, fellesskap og nedtone individuelle aktivitetsformer i den sosiokulturelle pedagogikken, slik som i Bakhtins teori.
Dialogen i klasserommet bør i følge den sosiokulturelle teorien være samtale mellom elever og lærer, det er læreren som har ansvar for å sette samtalen i gang, og han/hun bør stille spørsmål som ikke er ”lukkede” som krever et ”riktig svar”. De bør være autentiske som kan ha mange mulige svar som får i gang tankeprosessen til elevene.

Vygotsky mener at barn først og fremst lærer sosialt sammen med andre, og deretter individuelt. Han har utviklet den proksimale/nærmeste utviklingssonen (se figuren nedenfor), som går ut på at barnet er i stand til å utføre en handling alene etter at det har utørt handlinger sammen med andre mennesker, som helst skal ha litt mer kunnskap enn barnet selv for å få best mulig effekt.
Eleven selv har en egen grense for hva han/hun kan gjøre alene, mens utenfor sin egen grense, kan eleven bruke hjelpemidler, altså mediering, for å lære seg kunnskap.


Mediering (hjelpemiddel) er veldig sentralt i det sosiokultulturelle perspektivet. Redskapene, eller hjelpemidlene kan være fysiske ting (linjal, kalkulator...) eller det kan være kongnintivt (språket). Språket er en et viktig redskap i i denne teorien, det legges vekt på muntlig deltakelse i klasserommet.

Jeg synes denne teorien virker kjempegod, og jeg tror nok at jeg vil prøve å følge denne teorien når jeg er ferdig utdannet. Jeg tror det er viktig med samarbeid og samtaler for at elever skal lære.. Jeg vil selvsagt ikke BARE bruke denne teorien, men tror nok jeg vil legge grunnlaget i undervisningen til det sosiokulturelle perspektivet.

Assimilasjon og akkomodasjon

Denne uken har jeg lært meg to helt nye ord; assimilasjon og akkomodasjon. Jeg skal nå prøve å forklare hva disse orda betyr...

Assimilasjon er når nye inntrykk tilpasses de tankeskjemaene vi har. Dette er den første prossessen som skjer når vi skal lære...
F.eks hvis et barn spør hva som skjer med sola når det blir kveld, så sier man at den går å legger seg og sover slik som oss, og at den våkner neste morgen når det blir lyst. Da blir barnet fornøyd med den informasjonen de har fått å legger seg fint å sove.
Da har barnet assimilisert, altså lagt til ny informasjon til sin egen verden.

Akkomodasjon er når du tilføyer ny kunnskap, og forandrer skjemaet sitt etter den nye informasjonen. Dette er den andre prossesen som skjer når vi lærer, de gamle skjemaene er ikke lengre tilstrekkelige nok så da må man utvide dem.
F.eks Når barnet ikke lengre er fornøyd med informasjonen det har om at sola går og legger seg og står opp om morgenen. Nå vil barnet vite hva som egentligt skjer med skjer med sola, og danner seg et helt nytt skjema...

Hukommelse....

Denne uken har pedagogikktimene våre handlet om forskjellige strategier å huske å lære seg ting på.
Vi har snakket om tre hukommelsesstrategier som er relevante:

REPETISJONSSTRATEGIER:

Denne strategien dreier seg om å pugge stoff, slik at vi kan automatisere det. Gangetabellen er et godt eksempel på at blir automatisert når vi pugger den. Andre ting som jeg synes er gunstig å pugge er forskjellige rim og regler, og med tanke på at jeg er aerobicinstruktør og driller aktivt så pugger jeg programmer slik at jeg kan dem utenatt.
Man kan også lage seg egne huskeregler som f.eks "ROGGBIFF" som er regnbuens farger, RICE-prinsippet som hjelper deg til å huske rekkefølgen på hvordan man skal behandle en akutt skade på f.eks en fotballbane.
Denne teknikken passer veldig godt for meg, jeg klarer å huske ting ved å sette forbokstavene til ordene til et slags ord. Jeg har ofte brukt denne teknikken når jeg har øvd på prøver...

BEARBEIDINGSSTRATEGIER:

Her går det ut på å "gi knagger til stoffet", plassere stoffet inn i en sammenheng som er kjent for deg. I timen prøvde vi på å huske de 14 største landområdene i verden i rett rekkefølge ved hjelp av å henge landområdene på forskjellige knagger ved å finne på ord/ting vi forbandt ved landområdene og plassere dem rundt på en reiserute. Min reiseute var når jeg kjører på drill:

1. Russ = Russland --> Jeg ser for meg at jeg har en russelue på hodet mens jeg går
ut døra mi.
2. Canadagås = Canada --> Når jeg setter meg i bilen står det en canadagås og glaner
på meg.
3. Nicole = USA --> Når jeg rygger ut tenker jeg på venninna meg som jeg driller med.
4. Hull til Kina = Kina --> Når jeg er komt i 30-sonen på feltet ser jeg masse
arbeidsfolk som prøver å grave hull til Kina.
5. BRA KJØP!!! = Brasil --> Når jeg kommer til Europris tenker jeg at jeg kan gjøre
masse bra kjøp der
6. Kenguru = Argentina --> På esso ser jeg mange hoppende kenguruer
7. Indianere = India --> På flotmyrer det indianere som danser rundt i ring
8. ARG!! = Argentina --> I sykehusrundkjøringen blir jeg irritert og sint på alle
bilen som ikke kan kjøre i rundkjøring...
9. Kasse = Kasagstan --> På spøkelseskafeen på Avaldsnes står det en kjempestor kasse
10. SU = Sudan --> I flyplassrundkjøringen ligger et svært skilt med SU på
11. Alger = Algeri --> På Shell på Bygnes har de begynt å selge alger
12. Kongen = Kongo --> I rundkjøringen inn til Kopervik står kongen.
13. Sil = New Zealand --> Hos Mormor og Morfar kommer mormor ut med en sil jeg har
arvet.
14. Sombrero = Mexico --> På drilløvelsen i hallen har tilsynsvakten en sombrero på
seg.

Dette var min reiserute som hjalp meg til å huske, jeg tror nok at jeg kommer til å huske den og alle landområdene lenge, hvis jeg bare repeterer den noen ganger.
Denne metoden synes jeg funket bra, jeg har ikke prøvd den ut så mye så har lite erfaringer med den. Jeg tror jeg skal prøve å bruke den når jeg skal huske ting.

ORGANISERINGSTRATEGIER:

Denne strategien går ut på å skumlese det fagstoffet/teksten du skal lære og fange opp hovedinholdet og litt stikkord. Så kan du evt. lage et tankekart med emnet du har lest om i midten og forskjellige stikkord rundt. Her kan det være gusntig å lage seg et system på lesingen, du kan f.eks lage et skjema eller stikkord. Hvis deter bilder i teksten er det lurt å se på dem og knytte dem til det du har lært.

Denne metoden synes fungerer dårligst for meg. Selv om jeg lærer av å skumlese og notere så klarer jeg ikke så bra å systematisere stoffet på en god nok måte slik at jeg husker det over lengre tid.



Det som jeg synes er viktig for at du skal kunne huske ny kunnskap er at du må rette oppmerksomheten din mot det som skal skje, at du er opplagt og konsentrert. Evnen til å kunne systematisere og lage seg gode notater synes jeg også er viktig.
Nå framover mot jul skal jeg prøve ut forskjellige teknikker å huske på slik at jeg finner ut hvilke metoder som passer meg aller best c,")