Dialogen i klasserommet bør i følge den sosiokulturelle teorien være samtale mellom elever og lærer, det er læreren som har ansvar for å sette samtalen i gang, og han/hun bør stille spørsmål som ikke er ”lukkede” som krever et ”riktig svar”. De bør være autentiske som kan ha mange mulige svar som får i gang tankeprosessen til elevene.
Vygotsky mener at barn først og fremst lærer sosialt sammen med andre, og deretter individuelt. Han har utviklet den proksimale/nærmeste utviklingssonen (se figuren nedenfor), som går ut på at barnet er i stand til å utføre en handling alene etter at det har utørt handlinger sammen med andre mennesker, som helst skal ha litt mer kunnskap enn barnet selv for å få best mulig effekt.
Eleven selv har en egen grense for hva han/hun kan gjøre alene, mens utenfor sin egen grense, kan eleven bruke hjelpemidler, altså mediering, for å lære seg kunnskap.
Mediering (hjelpemiddel) er veldig sentralt i det sosiokultulturelle perspektivet. Redskapene, eller hjelpemidlene kan være fysiske ting (linjal, kalkulator...) eller det kan være kongnintivt (språket). Språket er en et viktig redskap i i denne teorien, det legges vekt på muntlig deltakelse i klasserommet.
Jeg synes denne teorien virker kjempegod, og jeg tror nok at jeg vil prøve å følge denne teorien når jeg er ferdig utdannet. Jeg tror det er viktig med samarbeid og samtaler for at elever skal lære.. Jeg vil selvsagt ikke BARE bruke denne teorien, men tror nok jeg vil legge grunnlaget i undervisningen til det sosiokulturelle perspektivet.
5 kommentarer:
Hei Anette!
Bra innlegg om den sosiokulturelle teorien til Vygotsky. (Jeg lærte noe av innlegget ditt,og det var det du skrev om redskaper. Jeg har alltid tenkt at redskapene var språket, miljøet etc, men det er selvfølgelig slike ting som vi tar for gitt også, blyant, linjal osv. Viktig poeng det!)
Men jeg lurer på en ting, hvordan tror du Vygotsky så på samtalen mellom elevene? Du skriver om dialog mellom læreren og eleven, men ikke om dialogen mellom elevene. Tror du elever har utbytte av å samtale med hverandre, si for eksempel i et gruppearbeid?
Den grensen som du snakker om, det som barnet kan lære seg selv og det som det kan lære igjennom mediering, jeg lurer på hvor du plasserer medelvene her. Ser du på dem som om de befinner seg innenfor grensen eller utenfor?
Bra at du har funnet en teori som du virkelig har sansen for! Kan du begrunne hvorfor dette perspektivet appelerer slik til deg?
Hallo Kristin =)
Jeg tror mok at Vygotsky syntes det var viktig med samtaler mellom elevene også..
Jeg tror i hvertfall at elevene får utbytte av å snakke med hverandre om nytt stoff som de skal lære. Jeg tror at en elev får med seg en ting, mens en annen elev kanskje får med seg en annen ting. Da kan de sammen få med seg alt sammen, tror jeg.
Når det gjelder den proksimale grensen så vil jeg sette medelever både utenfor og innenfor den den grensen. Jeg tror nok at noen medelever kan være et godt hjelpemiddel for hverandre... Men den eleven som er utenfor denne grensa, bør kunne litt mer (være litt "sterkere") enn den eleven som skal hjelpes.
Hallo Steinar!
Jeg synes denne teorien virker positiv fordi jeg har veldig stor tro på at mennesker lærer ved å samarbeide og hjelpe hverandre.
Jeg selv, lærer bedre ved å samarbeide med andre folk, spesielt i mindre grupper.
Anette, her synes jeg du har svart godt for deg:-)
Legg inn en kommentar