Undervisningsplanlegging

I dette innlegget skal jeg skrive litt rundt undervisningsplanlegging, jeg kommer til å trekke frem egne erfaringer fra fra drillen, som jeg har vært instruktør en god stund nå... Når vi snakker om undervisningsplanlegging og den didaktiske trekanten, prøver jeg å tenke på hvordan jeg har tenkt når jeg har planlagt drilløvelser, for å forstå bedre hva vi snakker om.




Den didaktiske trekanten har læreren på toppen av "pyramiden", siden det er læreren i det store og det hele skal bestemme hva som skal skje og har ansvaret for planleggingen. Eleven og innholdet kommer på de to andre taggen til trekanten/pyramiden, da tenker jeg at disse to skal få være med på å bestemme hva som skal bli gjort og hvordan. Læreren må hele tiden ta hensyn til eleven og det innholdet som skal formidles.
Jeg har lysst å trekke inn motivasjon her også, for jeg synes at motivasjon er veldig viktig når man skal planlegge noe. For det første skal læreren ha motivasjon til å planlegge, og tenke på hva som får elevene motiverte. Når elevene får være med å bestemme hvordan de f.eks skal arbeide med et emne, så får de også motivasjon. Jeg synes dette høres veldig enkelt ut når jeg skriver og snakker om det, men av erfaring fra drill så vet jeg at det ikke alltid er like lett.

Hjelpemiddelet til læreren er kunnskapsløftet, der det står hva elevene skal kunne etter de forskjellige klassetrinnene, det står også kompetansemål som man kan følge. Disse kompetansemålene må læreren bryte ned til mindre og ideelle læringsmål.

Læreren bruker også å lage seg årsplaner, halvårsplaner og ukeplaner, som er til hjelp. Ved å ha slike planer, vet du hele tiden hva du skal gjøre og det blir lettere å planlegge time for time, når du allerede har bestemt hva som skal skje til enhver tid. Man ¨må selvsagt ikke følge planen slavisk til enhver tid, hvis en f.eks ikke blir ferdig med et emne i tide, så kan en ikke bare droppe resten av det og hoppe over på et nytt emne. Man må alltid sørge for å avslutte et emne først.

Det er også tre sentrale spørsmål/spørreord i trekanten:

HVA skal vi gjøre?
HVORDAN skal vi arbeide?
HVORFOR gjør vi dette?

Når jeg har vært drillinstruktør så har jeg i stor grad brukt den didaktiske trekanten, uten at jeg vet om det. Jeg har hele tiden tenkt på disse spørsmålene/spørreordene HVA, HVORDAN, HVORFOR... Det lærte jeg meg å bruke på idrettslinja når vi skulle lage øktplaner for treningen vår. Jeg har tatt med meg den lærdommen til drillen, og har hatt planer som jeg skal følge når jeg instruerer. I drill har man ikke noe som kunnskapsløfte til hjelpemiddel, man må bare bruke egne erfaringer når vi bestemmer oss hvilke triks man skal lære drillerne våre.



Når vi snakker om den didaktiske relasjonsmodellen, og diamantskjema som skal fylles ut, synes jeg det høres vanskelig ut. Det er mange vanskelige ord og rubrikker i det skjema jeg synes er vasnkelig. Og derfor synes jeg det er et ork å planlegge et undervisningsopplegg f.eks i praksis.
Jeg har skrevet mange planer i mitt liv, både for egentrening, drilløvelser og vikartimer i gym.. Da har jeg bare brukt disse tre spørreorda, hva, hvordan, hvorfor, da synes jeg det faktisk er til hjelå å skrive ned planen for timen. Hvorfor kan det ikke bare stå HVA, HVORDAN, HVORFOR på diamantskjema?? :)
Det er vel for at man skal "få det under huden" som noen lærere sier...

Uansett så er det ihvertfall viktig å ha en plan over det du gjør, og tenke gjennom hvorfor man gjør det man gjør. Som lærer kan man velge om man vil lage planer emnesentrert eller fagsentrert.
Emnesenrert er når man har et emne man vil fordype seg i, f.eks i musikk.. Da kan læreren bestemme at klassen f.eks skal ha 6 musikktimer i uken, slik at de kan sette seg skikkelig inn i det emne.
Hvis læreren velger fagsentrert planlegging så følger han/hun timeplanen slik den er satt opp, slik at klassen f.eks får en time musikk i uken.
Ofte velger man fagsentrert planlegging, fordi det er mye lettere å få til.

Jeg tror at det er gunstig å bruke begge disse formene for planlegging, fordi jeg synes det er viktig med variasjon. Og med variasjon så får ofte elevene og læreren bedre motivasjon til å arbeide og samarbeide.