mandag 16. februar 2009

Motivasjon

I de siste tre ukene har vi snakket om motivasjon i pedagogikken, og hvordan vi kan motivere elever. Det finnes to typer motivasjon: Indre motivasjon og ytre motivasjon.

For elever så tror jeg at det er viktig å ha en indre motivasjon, men den kommer ikke av seg selv. Hvis en f.eks skal begynne på et nytt tema i samfunnsfag, bør en som lærer ha en god motivasjonsøkt først. Da kan læreren f.eks vise en film som omhandler det temaet. På den måten kan elevene bli inspirert og få indre motivasjon til å lære mer om det.
Da fungerer filmen som en ytre motivasjon for elevene, slik at de skal få en viss interesse og et innblikk av temaet. Men det er ikke alltid like lett å motivere elevene, noen elever er fornøyd med en film, mens andre krever f.eks leketimerneller annen belønning for at de skal bli interesserte i å lære.

Jeg tror at den indre motivasjonen henger mye sammen med den ytre, for at man skal få indre motivasjon tror jeg at det må en slags form for ytre motivasjon til.

Ytre motivasjon kan også undergrave den indre. Et eksempel som jeg fant i den gamle treningslæreboka mi fra idrettslinja viser dette veldig godt:

En pensjonert psykolog opplevde en dag at noen unger bråkte noe forferdelig utenfor huset hans. Istedefor å be dem slutte og tie stilt så gav han dem 100 kroner som de kunne dele. Barna syntes dette var helt fantastisk og sluttet med en gang. Neste dag kom de igjen og bråkte like mye, da kom psykologen ut med 90 kroner til dem, han gav dem 10 kroner mindre for hver dag som gikk. Den tiende dagen gav han dem bare 10 kroner, da sa ungene: “Nei, vi vil ikke bråke for så lite penger!” Da hadde psykologen fått det slik han ville, nemlig at barba skulle slutte å bråke.

Dette eksemplet synes jeg viser veldig godt at ytre motivasjon/belønning ikke alltid er like bra. Disse ungene hadde ingen indre motivasjon til å stå utenfor huset hans å bråke, etter at de begynte å få penger for det. Derfor bør vi være litt forsiktig når vi skal motivere elever med belønning i skolen. Man bør alltid prøve å få dem til å ha en indre motivasjon for å lære og jobbe.

Det viser seg gang på gang både i idrett, skole og jobb at det er den indre motivasjonen som er viktigst. Jeg har god erfaring med både god, dårlig, indre og ytre motivsajon som drillutøver. Som driller må du ha en sterk interesse for å drille og ville prestere noe, det tar veldig lang tid å lære seg et nytt triks i drill og da må du ha god indre motivasjon til å øve masse på egenhånd. Det er ikke alltid like lett, du blir både frustrert og lei av å øve og øve.... I de tyngste tidene i drillkarrieren min har det hjulpet å tenke på alle de gode plasseringen vi har fått, se filmer fra VM i drill. Da fungere det som en ytre motivasjon/belønning for meg. Fordi jeg vet at hvis jeg øver nå, så kan det være at jeg får første plass på neste konkurranse.

Det har blitt mye snakk om idrett og mine erfaringer nå, men jeg mener at man kan sammenligne det med motivasjon i skolen, selv om det blir litt annerledes der.
Som nevnt ovenfor så mener jeg at elever (og lærere) i skolen bør mest av den indre motivasjonen, for å få bra resultater. Ytre motivasjon skal bare være til hjelp for å få interessen og ønsket om å lære noe nytt i et tema/fag.

Jeg brukte treningslæreboka mi mens jeg skrev dette innlegget, og det er fordi jeg ikke har god indre motivasjon til å lese i pedagogikkboka. Jeg synes at det er altfor mange vanskelige ord der, jeg tror nok jeg trenger litt ytre motivasjon/belønning for at jeg skal lære meg disse ordene...:)
Jeg har aldri vært interessert i å lære nye vanskelige ord, men nå som jeg begynner å bli voksen og skal bli lærer så må jeg prøve å få motiavsjon og interesse for dette.
Jeg hadde egentlig gledet meg til å skrive om motiavsjn, men når jeg hører og leser alle disse ordene så mister jeg helt lyssten...:S

Jeg kjenner allerede nå mens jeg skriver dette, at jeg får mer motivasjon til å lære meg dette og de vanskelige ordene i pedagogikkbøkene. Jeg ønsker jo ikke at jeg skal skrive slik som dette i alle blogginnlegga denne våren.

Nå håper jeg bare at jeg har skreve noe interessant her,hehe....

5 kommentarer:

Anders sin pedagogikkblogg sa...

Hei, Anette!

Du peikar på indre og ytre motivasjon som noko overlappande. Eg er heilt einig med deg her. Det eine kan føre til det andre, og det er viktig.

Du er inne på dette med læringstilar, og i tråd med TPO, tykkjer du treff hovudet på spikeren her. Eg trur at ein må variere undervisninga slik at auditive, visualle, taktile og kinestetiske forhold blir ivaretatt. Bra!

Vanskelege ord,slik mange ser det, er at dei er lange og manglar eit uttrykk som er forståeleg. Då meiner eg at ein ikkje finn knaggar å hengje dei på. Eg meiner ein må sjå "forbi" orda, slik at ein ikkje heng seg opp i kor vanskeleg utrykket er, fordi det som gøymer bak ordet er mykje enklare enn ordet i seg sjølv.

Eg oppfordrar deg til å utfordre deg sjølv på dette. Neste gong du skriv, ta tak i to framanord knytta til temaet som du skal nytte i teksten din, ikkje forklare. Det er forskjell på det å "bruke og gjengi".

Klarer du å nytte desse orda i teksten på ein god måte, viser du at du har forstått kva dei betyr. Eg ser fram til neste innlegg allerie. Stå på!

Steinar sa...

Yes, dette er absolutt eit interessant innlegg. Eg trur det er både fornuftig og lurt at tar utgangspunkt i dine interesser, for eksempel drill når du skal reflektere omkring dette.

Derfor er det også heilt OK at du brukar andre bøker enn pedagogikkbøkene som støttelitteratur. Det kan godt hende at dei kan fungere som ein nøkkel som gjer stoffet forståeleg!

Du trekkjer vidare fram interessante samanhengar mellom indre og ytre motivasjon. Eksempelet med psykologen som betalte stadig mindre, er tankevekkande og interessant. Eg er eining i at den indre motivasjonen ofte er sterkare enn den ytre, men har du nokre tankar omkring korleis du som lærar kan klare å mobilisere denne indre krafta hos elevane?

Anette sa...

Hei Anders!

Takk for en kjekk kommentar :)

Anette sa...

Hei Steinar!

Vanskelig spørsmål synes jeg, det er så mye man kan gjøre og så mye som ikke kan funke...
Men jeg tror at elevene kan få en indre drivkraft hvis de får være med å bestemme selv hvordan de skal jobbe med et emne. DA føler de kanskje at de faktisk blir hørt og respektert av læreren, og det vil være et godt miljø mellom lærer og elever. Et godt miljø og en god dialog tror jeg er kjempeviktig for at læreren skal klare å motivere elevene til å ville lære og for at de skal være nyskjerrige...

Jeg kunne nok hatt skrevet mange flere forslag her, men velger å skrive ned det jeg tror er viktigst....

Steinar sa...

Jepp, medbestemmelse er helt sikkert en grei plass å begynne!