søndag 16. november 2008

Assimilasjon og akkomodasjon

Denne uken har jeg lært meg to helt nye ord; assimilasjon og akkomodasjon. Jeg skal nå prøve å forklare hva disse orda betyr...

Assimilasjon er når nye inntrykk tilpasses de tankeskjemaene vi har. Dette er den første prossessen som skjer når vi skal lære...
F.eks hvis et barn spør hva som skjer med sola når det blir kveld, så sier man at den går å legger seg og sover slik som oss, og at den våkner neste morgen når det blir lyst. Da blir barnet fornøyd med den informasjonen de har fått å legger seg fint å sove.
Da har barnet assimilisert, altså lagt til ny informasjon til sin egen verden.

Akkomodasjon er når du tilføyer ny kunnskap, og forandrer skjemaet sitt etter den nye informasjonen. Dette er den andre prossesen som skjer når vi lærer, de gamle skjemaene er ikke lengre tilstrekkelige nok så da må man utvide dem.
F.eks Når barnet ikke lengre er fornøyd med informasjonen det har om at sola går og legger seg og står opp om morgenen. Nå vil barnet vite hva som egentligt skjer med skjer med sola, og danner seg et helt nytt skjema...

5 kommentarer:

Steinar sa...

Du har startet på en forklaring av to viktige begrep, men jeg vil gjerne at du utvider de noe.

Hva er det for eksempel som driver disse to prosessene?

I hvilken grad ser du på assimilering som "læring"?

Hvordan vil du konkret tilrettelegge for læring på bakgrunn av assimilasjon og akkomodasjon?

Anonym sa...

Hei, eg ser du har skrive om to av dei store begrepa me har hatt i pedagogikken tidlegare.
Du har tatt med dømer og greid ut om forskjellane på begrepa, men kanskje kunne du tatt med litt meir om verknadane, Evt. korleis dette påverkar balansen i tankesystemet(likevektsprinsippet)?

Anette sa...

Hei Steinar!

Ja, jeg klarte ikke helt å forklare orda noe mer, men skal prøve å svare på spørsmåla dine:) Litt lettere da...

Alle mennesker har egne indre skjemaer i følge Piaget, det er de indre handlinsrepresentasjonen som danner disse skjemaene. For å lære så må man utvide disse skjemaene og det gjør vi ved hjelp av disse to delprossessene...
Assimilasjon, som er den første delprosessen, trer i kraft når vi står overfor nye situasjoner og ny kunnskap. Det som skjer er at vi prøver å knytte og forstå denne informasjonen, vi legger dem til i det skjema vi allerede har.
Den andre delprosessen, akkomodasjon, trer i kraft når

Anette sa...

(fortsetter videre her)
det gamle skjemaet vårt ikke tilstrekkelig nok. Vi vil utdype oss mer i den nye informasjonen. Dermed forandrer vi eller lager et helt nytt skjema.

Jeg tror dette er en god måte å lære på. Jeg tror det er lett å lære seg nye ting, når du knytter det opp til det kjente og det du kan fra før. Mens når du kan det godt, så er du i stand til å fordype deg i det.

Anette sa...

Hei Jan Egil.

Hvis man bare assimiliserer kunnskapen vi får, så får vi egentlig ikke utvidet skjemaet så veldi mye. Hvis vi går tilbake på eksempelet med sola som går å legger seg om natta, så er ikke barnet fornøyd med den informasjonen når det blir eldre. Og dermed blir det en ubalanse i skjemat og tankene..
Når barnet får akkomodert kunnskapen, og får vite hva som egentlig skjer så utvider skjemaet seg og det dannes en likevekt.