LOGG FOR KONSTRUKSJON OG DESIGN PROSJEKT

Mandag 12.01.09:

I dag begynte prosjektet vårt “Konstruksjon og design”. Vi på Hauge skole har fått i oppdrag å konstruere en bro, lage fagtekst og et undervisningsopplegg for praksisklassen vår, som vi skal gjennomføre torsdag 29.01.09.
I dag møtte vi opp på HSH på Stord for å få innføring i prosjektet, og vi lærte en hel masse om broer. Etter at foredraget var slutt så fikk vi prøve å lage en bro i cocktailpinner og erter, det var lærerikt. Vi prøvde først å lage et kvadrat og derette en trekant, da fant vi ut at trekanten var mer stabil enn kvadratet. Derfor bestod broa vår av trekanter...
Da alle hadde laget broen viste vi dem for hverandre og så gikk vi ut for å bygge en hengebro vi kunne gå på. Den bestod av 4 stokker og masse tau. Vi klarte faktisk å gå på den, jeg gikk ikke på den, jeg var bare med på å holde i wirene.
Rett før vi kjørte hjem igjen så bestemte vi oss for at vi skulle lage en hengebro.

Tirsdag 13.01.09:

I dag møttes vi på HSH i Haugesund kl.09.00. Vi begynte å lete på nettet etter hengebroer, slik at vi kunne ta utgangspunkt i en da vi skulle lage en selv. Vi brukte egentlig en god stund på dette, og til slutt fant vi en bro alle likte, “Clifton Suspension bridge”.
Deretter tegnet vi en skisse på tavla slik at vi hadde noen mål vi kunne gå etter, da vi ble sånn ca. Fornøyd med skissen tegnet vi opp de forskjellige deler på papir, som vi kunne bruke i manualen. Så begynte vi å skjære ut i papp, vi fant fort ut at det var veldig vanskelig å skjære, så jeg sprang opp på bokhandelen og kjøpte to (dyre) sakser.
Tiden gikk og vi måtte på fellesmøte på Hauge skole kl.13.00. Der snakket vi med praksislæreren vår og slengte ut ideer til hvordan undervisningsopplegget kunne bli. Alle var vel egentlig ganske usikre på hva vi egentlig sko, men vi bli sånn halveis enige i at klassene (vi skal ha både 4a og 4b) Skulle samarbeide om å lage en bro per klasse.

Onsdag 14.01.09

Vi møttes på HSH i dag også til samme tid.I dag måtte vi bare fortsette med å klippe ut de forskjellige delene i papp, begynne på veibanen og prøve å lage rekkeverk og wiere til broa. Veibanen visste vi hvordan vi skulle lage, vi skulle rulle ut en tapebit på ca. 1 meter lang og ca. 10 cm bred, deretter festet vi fyrstikker på. Det klippte av alle de “røde hodene”, og begynte å legge dem på, de tok hele dagen før vi ble ferdige. Etter at jeg hadde lagt på den siste fyrstikka på, prøvde vi å løfte veibanen og fant ut at fyrstikkene satt veldig dårlig fast. Da måtte vi tape et lag tape over dem også, vi fant ut at det egentlig var litt lurt for det styrket veibanen og lekebilene slapp å henge seg opp i stikkene. Så var det rekkverket og wirene igjen. Jeg tok meg en spisepause, mens de andre satte seg i tenkeboksen en stund. De kom selvsagt på en kjempegod ide om at vi kunne fingerhekle det, da så det fint ut og var sterkere enn bara vanlig hyssing. Det var Nina og jeg som fikk fingerhekleoppdraget :) Nina heklet wirene mens jeg heklet rekkverket. Resten av dagen gikk med på hekling, jeg ble ikke helt ferdig, for jeg måtte på jobb kl.15.30, jeg tok med meg hyssingen der og fikk heklet litt til. Sissel og Esben satt en stund til og fikk malt grunnfjellene og tårna.

Torsdag 15.01.09

I dag måtte vi gjøre mest mulig, siden broa skulle være ferdig i morgen, og vi hadde litt arbeid igjen. Jeg fortsatte å fingerhekle på rekkverket, mens de andre klippte å limte og lagte veien litt lengre. Vi fant også ut at vi ville ha forsterkning under veibanen, og da rullet Sissel og Esben fire A4-ark som de satte sammen i kryss 2 og 2. Etter en gd stund var alt klappet og klart og vi skulle lime sammen broa, det var spennende om vi fikk det til og om det faktisk gikk an å leke med den... Det funket kjempebra, og vi var veldig stolte over oss selv. En annen praksisgruppe var på grupperommet ved siden av, og de kom inn og så på broa vår :)
Jeg måtte desverre på jobb i dag også, så jeg kunne ikke være med resten av gruppa videre utover dagen. De skulle finne fakta og mål om Clifton Bridge og vår bro. De fant også annen fakta om broer generelt.

Fredag 16.01.09

Da jeg var på jobb i går obbet gruppa mi veldig bra, slik at vi kunne ta en fridag. Egentlig skulle vi kjørt til Stord med broa i dag, men det ble utsatt til mandag.

Mandag 19.01.09

I dag kjørte vi til Stord for å vise frem og fortelle litt om broa vår. Alle fire var litt spente på hva lærerene skulle si om den og ikke minst om den var godkjent =)
Da vi kom inn i klasserommet så vi en bro som lignet veldig på Clifton Bridge, og det viste seg at en annen praksisgruppe også hadde hatt den som utgangspunkt. Deres bro var mye finere enn vår, de hadde tenkt utseende mens de lagde den, mens vi hadde tenkt at det skulle være et “leketøy”.
Vi fikk sett og hørt om alle broene og ble enige om at alle fire gruppene hadde gjort en strålende jobb =)
Nå som den kjekkeste delen av prosjektet var overstått måtte vi sette i gang å jobbe med fagtekst, undervisningsopplegg og manual... Vi ble enige om å sitte litt igjen på skolen for å jobbe.
Nina og jeg startet med undervisningsopplegget, mens Sissel skrev på manualen til broa vår. Vi satt en liten stund, til vi hadde undervisningsopplegget i boks. Manualen ble ikke helt ferdig.

Tirsdag 20.01.09

I dag var det bare til å fortsette med manualen og begynne på fagteksten. Jeg synes vi hadde mye dødtid i dag, der vi bare satt på facebook og spilte spill. Til slutt begynte vi på fagteksten, og fikk den sånn ca. Ferdig. Så i morgen er skal vi bare sette sammen alle dokumentene på ett dokument, slik at vi kan levere inn på fronter før kl.13.00.



Onsdag 21.01.09

I dag måtte vi bli ferdige før kl.13.00.. Det viste seg å være litt problematisk!
Vi hadde nesten alt klart, så alle fire skulle bare lese gjennom for å se om vi måtte forandre på noe, vi måtte også fikse littmer på manualen. Det tok lang tid før vi fikk det helt “perfekt”, og klokken tikket. Da vi endelig skulle legge alt sammen på et samlet dokument. Det viste seg å ta litt tid, selv om vi bare skulle klippe å lime. Litt dataproblemer måtte vi jo få, og så var det ikke alltid det ble så fint når vi limte inn en teks eller et bilde.
Siste finnishen (formateringen) startet vi med ca. kl.12.00, og vi var vel lettere stresset da... Etter litt frem og tilbake så fikk vi det slik vi ville ha det og kunne levere det inn rett før fristen gikk ut.
Men vi var ikke ferdige av den grunn! I morgen er det framføring og hadde bestemt odd for at vi skulle ha powerpoint. Så når alle fire egentlig var ganske slitne og leie begynte vi å lage den. Det ble litt dårlig stemning en stund da, men det gikk fort over etter at vi hadde fått organsisert oss. Alle fire lagte litt hver, så satte vi det sammen til en etterpå. Etter at powerpoint presentasjonen var klappet og klar så fordelte vi hvem som skal si hva i morgen.

Torsdag 22.01.09

Den store dagen =)
Vi var første gruppe ut i dag, og vi syntes det var ganske greit å bli ferdig med det. Framføringen gikk bra, og vi er i det store og det hele veldig fornøyd med prosjektet vårt.
Nå gjenstår det bare å se om undervisningsopplegget vårt blir vellykket i praksis...=)

Torsdag 29.01.09

Så kom den store praksisdagen :) I går samlet vi oss og planla hvordan alt skulle skje i dag. Nina og jeg var innom praksisskolen for å teste videokanonen slik at vi visste at det forhåpentligvis skulle virke i dag. Vi måtte også forenkle powerpointen, slik at det ikke ble for mye for elevene.

Først hadde vi en såkaldt motivasjonsøkt om broer, og så forklarte vi hvordan vi skulle bygge broen i lag. Elevene var flinke og engasjerte under hele foredraget, selv om de ble litt leie på slutten når det nærmet seg friminutt. Vi hadde samlet begge klassene i et klasserom, så vi var spente på hvordan det gikk.
Etter friminutte delte vi de inn i grupper, vi hadde fire grupper på hvert klasserom. Det var en travel dag som gikk i ett.. Elevene var stort sett flinke og det var lite tull.. Det var et par elever som var urolige til tider, men de roet seg etter hvert.
Jeg tror elevene hadde det kjempekjekt, og så fikk de lagt seg to fine broer som de kan leke med.

REFLEKSJONER:

Jeg synes prosjektet har vært kjekt (etter at vi er ferdige med det:)).
Min interresser for broer er ikke så veldig stor, så jeg har hatt litt problemer med motivasjonen til f.eks. Å skrive faktatekst om broer, om krefter, spenninger o.l. Heldigvis klarte jeg å lære meg litt om krefter og broer, slik at jeg kunne undervise 4.klasse i det...
Det å bygge en bro i papp var en stor utfordring, vi hadde egentlig ingen peiling på hvordan vi skulle starte opp, etter å ha sett på bilder og funnet broa vi skulle ta utgangspunkt i, gikk det litt bedre med oss. Selve brobygginga tok synes jeg tok litt for lang tid, slik at vi fikk veldig lite tid til de andre delene av prosjektet.

Etter at vi er ferdig med dette og har gjennomført opplegget i skolen synes jeg det var verdt å se hvor gøy ungene hadde det, mens de bygde.

Vi har også fått et godt innblikk av hvordan man skal/kan planlegge et prosjektarbeid i skolen, og vi har lært hvordan man kan samarbeide som en gruppe.
Selv om vi har vært sure, trøtte og leie så har vi egentlig mange fornuftige sider ved prosjektarbeid som student og i skolen.

Siste blogginnlegg 2008 :)

Nå er det kvelden før kvelden, og jeg sitter å koser meg med julefilmer og alt det kjekke som er på tv i kveld... Har vært helt fantastisk med ferie og enda bedre skal det bli =)

I denne bloggen skal jeg skrive litt som hvordan jeg syntes denne arbeidsmetoden har fungert for meg. Jeg har vel egentlig tenkt at det å skrive bloggen hver uke har vært skikkelig stress og bare unødvendig. Men etter nesten hver blogginnlegg så har jeg sett og erfart det ikke var så gale likevel. Jeg går jo på skole for å lære, og dette har egentlig vært en god måte å komme seg gjennom pensum på. Jeg har også fått tenkt gjennom om hva hva jeg mener o de forskjellige teoriene og læringsstilene.

Når vi fikk i oppdrag å kommentere hverandre sine blogger så syntes jeg det ble enda mer stress og jeg hadde ikke peiling på om det jeg hadde å skrive var lurt eller ikke. Men etter å ha kommentert noen ganger så så jeg at det ikke var så dumt likevel. Det har vært veldig lærerikt å fått kommentarer og svar på kommentarer...

De bloggene som har vært vanskeligst å skrive er de som vi ikke har fått noe konkret å skrive om, jeg syntes det har vært lettere og mindre stressende når vi fikk spørsmål og konkrete emner.

Alt i alt så har dette vært en god arbeidsmetode for meg, selv om jeg har har vært sur og lei mens jeg skrev mange av innleggene. Slik er det vel med alt her i verden....=)

Jeg vil ønske alle sammen som leser dette en riktig GOD JUL OG ET GODT NYTTÅR....

Nisseklem fra Anette!!

Howard Gardner (1943-) og hans MI teori

Denne uken har vi snakket om forskjellige læringsteorier og hva intelligens er. Jeg har valgt å skrive om Howard Gardner og hans forskning på multi-intelligenser (MI). Han lanserte teorien på 80-tallet, og han hevdet at mennesket er født med ulike typer intelligens, og at mennesket utvikler dem og bruker dem i ulik grad gjennom livet. Gardner har funnt ut at vi har minst 10 forskjellige intelligenser.



I boka "Mange inteligenser i klasserommet" så er 8 av dem beskrevet:

1. Språklig intelligens:
- Evne til å lære språk
- Evne til å bruke ord muntlig og skriftlig
- Yrker: forteller, taler, dikter, journalist...

2. Logisk-matematisk intelligens:
- Evne til å bruke tall effektivt
- Evne til å se mønstre og sammenhenger
- Evne til å argumentere godt for seg
- Yrker: matematiker, regnskapsfører, vitenskapsmann, dataprogrammerer...

3. Romlig intelligens:
- Evne til å oppfatte den visuelt-romlige verden nøyaktig
- Evne til å representere visuelle eller romlige ideer grafisk
- Yrker: Jeger, speider, arkitekt, kunstner.....

4. Kropps-kinestetisk intelligens:
- Evne til å bruke hele kroppen for å uttrykke ideer og følelser
- Evne til å ha god balanse, styrke, fingerfedighet, koordinering
- Yrker: skuespiller, danser, håndverker, skulptør, mekaniker....

5. Musikals intelligens:
- Evne til rytmikk
- Evne til å uttrykke seg musikalsk
- Yrke: Musiker, musikkanmelder....

6. Sosial intelligens:
- Evne til å oppfatte sinnstemninger
- Evne for å oppfatte følelser til andre mennesker
- Yrker: Mennesker som jobber med andre folk/barn bør være god på denne intelligensen, eks. Lærere :)

7. Intrapersonlig intelligens:
- Evne til selvinnsikt
- Evne til å kjenne seg selv
- Evne til å sette seg realsitiske mål

8. Naturalistisk intelligens:
- Evne til å gjennkjenne og klassifisere forskjellige arter i f.eks blomster



Mange vil si at de forskjellige intelligensene er talenter er begavelser, Gardner var bevisst når han brukte ordet intelligens for å beskrive hver kategori. Spesielt i den musikalske intelligensen reagerte folk på bruken av ordet, de ville heller si at folk med god musikalsk intelligens hadde talent.

Gardener brukte froskjellige tester for å framskaffe sine teorier om de forskjellige intelligensene.

Det Sosiokulturelle perspektivet

Den sosiokulturelle teorien retter oppmerksomheten mot det sosiale fellesskapet. I følge den Vygotsky-inspirerte pedagogikken så inkluderer den både et individuelt og et sosialt perspektiv på læring. Vi kan trekke frem dialog, fellesskap og nedtone individuelle aktivitetsformer i den sosiokulturelle pedagogikken, slik som i Bakhtins teori.
Dialogen i klasserommet bør i følge den sosiokulturelle teorien være samtale mellom elever og lærer, det er læreren som har ansvar for å sette samtalen i gang, og han/hun bør stille spørsmål som ikke er ”lukkede” som krever et ”riktig svar”. De bør være autentiske som kan ha mange mulige svar som får i gang tankeprosessen til elevene.

Vygotsky mener at barn først og fremst lærer sosialt sammen med andre, og deretter individuelt. Han har utviklet den proksimale/nærmeste utviklingssonen (se figuren nedenfor), som går ut på at barnet er i stand til å utføre en handling alene etter at det har utørt handlinger sammen med andre mennesker, som helst skal ha litt mer kunnskap enn barnet selv for å få best mulig effekt.
Eleven selv har en egen grense for hva han/hun kan gjøre alene, mens utenfor sin egen grense, kan eleven bruke hjelpemidler, altså mediering, for å lære seg kunnskap.


Mediering (hjelpemiddel) er veldig sentralt i det sosiokultulturelle perspektivet. Redskapene, eller hjelpemidlene kan være fysiske ting (linjal, kalkulator...) eller det kan være kongnintivt (språket). Språket er en et viktig redskap i i denne teorien, det legges vekt på muntlig deltakelse i klasserommet.

Jeg synes denne teorien virker kjempegod, og jeg tror nok at jeg vil prøve å følge denne teorien når jeg er ferdig utdannet. Jeg tror det er viktig med samarbeid og samtaler for at elever skal lære.. Jeg vil selvsagt ikke BARE bruke denne teorien, men tror nok jeg vil legge grunnlaget i undervisningen til det sosiokulturelle perspektivet.

Assimilasjon og akkomodasjon

Denne uken har jeg lært meg to helt nye ord; assimilasjon og akkomodasjon. Jeg skal nå prøve å forklare hva disse orda betyr...

Assimilasjon er når nye inntrykk tilpasses de tankeskjemaene vi har. Dette er den første prossessen som skjer når vi skal lære...
F.eks hvis et barn spør hva som skjer med sola når det blir kveld, så sier man at den går å legger seg og sover slik som oss, og at den våkner neste morgen når det blir lyst. Da blir barnet fornøyd med den informasjonen de har fått å legger seg fint å sove.
Da har barnet assimilisert, altså lagt til ny informasjon til sin egen verden.

Akkomodasjon er når du tilføyer ny kunnskap, og forandrer skjemaet sitt etter den nye informasjonen. Dette er den andre prossesen som skjer når vi lærer, de gamle skjemaene er ikke lengre tilstrekkelige nok så da må man utvide dem.
F.eks Når barnet ikke lengre er fornøyd med informasjonen det har om at sola går og legger seg og står opp om morgenen. Nå vil barnet vite hva som egentligt skjer med skjer med sola, og danner seg et helt nytt skjema...

Hukommelse....

Denne uken har pedagogikktimene våre handlet om forskjellige strategier å huske å lære seg ting på.
Vi har snakket om tre hukommelsesstrategier som er relevante:

REPETISJONSSTRATEGIER:

Denne strategien dreier seg om å pugge stoff, slik at vi kan automatisere det. Gangetabellen er et godt eksempel på at blir automatisert når vi pugger den. Andre ting som jeg synes er gunstig å pugge er forskjellige rim og regler, og med tanke på at jeg er aerobicinstruktør og driller aktivt så pugger jeg programmer slik at jeg kan dem utenatt.
Man kan også lage seg egne huskeregler som f.eks "ROGGBIFF" som er regnbuens farger, RICE-prinsippet som hjelper deg til å huske rekkefølgen på hvordan man skal behandle en akutt skade på f.eks en fotballbane.
Denne teknikken passer veldig godt for meg, jeg klarer å huske ting ved å sette forbokstavene til ordene til et slags ord. Jeg har ofte brukt denne teknikken når jeg har øvd på prøver...

BEARBEIDINGSSTRATEGIER:

Her går det ut på å "gi knagger til stoffet", plassere stoffet inn i en sammenheng som er kjent for deg. I timen prøvde vi på å huske de 14 største landområdene i verden i rett rekkefølge ved hjelp av å henge landområdene på forskjellige knagger ved å finne på ord/ting vi forbandt ved landområdene og plassere dem rundt på en reiserute. Min reiseute var når jeg kjører på drill:

1. Russ = Russland --> Jeg ser for meg at jeg har en russelue på hodet mens jeg går
ut døra mi.
2. Canadagås = Canada --> Når jeg setter meg i bilen står det en canadagås og glaner
på meg.
3. Nicole = USA --> Når jeg rygger ut tenker jeg på venninna meg som jeg driller med.
4. Hull til Kina = Kina --> Når jeg er komt i 30-sonen på feltet ser jeg masse
arbeidsfolk som prøver å grave hull til Kina.
5. BRA KJØP!!! = Brasil --> Når jeg kommer til Europris tenker jeg at jeg kan gjøre
masse bra kjøp der
6. Kenguru = Argentina --> På esso ser jeg mange hoppende kenguruer
7. Indianere = India --> På flotmyrer det indianere som danser rundt i ring
8. ARG!! = Argentina --> I sykehusrundkjøringen blir jeg irritert og sint på alle
bilen som ikke kan kjøre i rundkjøring...
9. Kasse = Kasagstan --> På spøkelseskafeen på Avaldsnes står det en kjempestor kasse
10. SU = Sudan --> I flyplassrundkjøringen ligger et svært skilt med SU på
11. Alger = Algeri --> På Shell på Bygnes har de begynt å selge alger
12. Kongen = Kongo --> I rundkjøringen inn til Kopervik står kongen.
13. Sil = New Zealand --> Hos Mormor og Morfar kommer mormor ut med en sil jeg har
arvet.
14. Sombrero = Mexico --> På drilløvelsen i hallen har tilsynsvakten en sombrero på
seg.

Dette var min reiserute som hjalp meg til å huske, jeg tror nok at jeg kommer til å huske den og alle landområdene lenge, hvis jeg bare repeterer den noen ganger.
Denne metoden synes jeg funket bra, jeg har ikke prøvd den ut så mye så har lite erfaringer med den. Jeg tror jeg skal prøve å bruke den når jeg skal huske ting.

ORGANISERINGSTRATEGIER:

Denne strategien går ut på å skumlese det fagstoffet/teksten du skal lære og fange opp hovedinholdet og litt stikkord. Så kan du evt. lage et tankekart med emnet du har lest om i midten og forskjellige stikkord rundt. Her kan det være gusntig å lage seg et system på lesingen, du kan f.eks lage et skjema eller stikkord. Hvis deter bilder i teksten er det lurt å se på dem og knytte dem til det du har lært.

Denne metoden synes fungerer dårligst for meg. Selv om jeg lærer av å skumlese og notere så klarer jeg ikke så bra å systematisere stoffet på en god nok måte slik at jeg husker det over lengre tid.



Det som jeg synes er viktig for at du skal kunne huske ny kunnskap er at du må rette oppmerksomheten din mot det som skal skje, at du er opplagt og konsentrert. Evnen til å kunne systematisere og lage seg gode notater synes jeg også er viktig.
Nå framover mot jul skal jeg prøve ut forskjellige teknikker å huske på slik at jeg finner ut hvilke metoder som passer meg aller best c,")

Behaviorismen - straff og belønning

Denne uken har vi snakket om behaviorismen.
I behaviorismen fokuserer man på alt det ytre i mennesket, på det man kan se og høre.

Noe som har en veldig sentral del i behaviorismen er straff og belønning. På skolen og andre fritidsaktiviter kan man bruke dette på barn som f.eks har atferdsproblemer, er urolige og for å forbedre motivasjonen.
Hvis en skal bruke straff og belønning som et hjelpemiddel må man være systematisk og konkret, Hvis en sier noe så MÅ en gjøre det som er blitt sagt.
Hvis f.eks hvis en lærer har hatt en elev som har gjort noe galt, og læreren gir beskjed om at han/hun skal ringe hjem og fortelle foreldrene hva som har skjedd så er det kjempeviktig og faktisk gjøre det. Hvis det ikke blir gjort så blir ikke den eleven straffet slik som han/hun har fått beskjed om, er det stor fare for at han/hun er ulydig igjen...

Jeg har vært så heldig å få opplevd dette da jeg jobbet som vikar. Der var det en elev som hadde konsentrasjonsvansker, som ikke gjorde leksene sine hjemme, og gjorde veldig lite på skolen. Jeg ble først og fremst ansatt for være leksehjelperen hans, noen dager var ahn kjempeflink, mens andre dager var det kjempevanskelig å få han til å gjøre noe. Jeg og de andre lærerene skrøytet masse av ham hele tida og han fikk klistremerker i bøkene sine. Og som en gulrot, fikk hann være med meg i gymsalen hvar fredag hvis han var flink å gjøre leksene sine. Dette funket kjempebra for ham!
Når klasssen gikk gjennom leksene på skolen, så kunne han rekke opp hånden og svare på spørsmål. Vi kunne se at han fikk bedre selvfølelse og var mer "med i gjengen".

Etter denne erfaringen så tror jeg at jeg kommer til å bruke behavioristiske metoder når jeg kommer ut i jobb. Jeg har stor tro på straff og belønning!

Nå har jeg gitt et eksempel på at belønning funker. Det trenger ikke være så mye, det kan være så lite som et klistremerke i boka eller det kan faktisk være så lite som en klapp på skuldera.
Når det gjelder straff så bør man være litt forsiktig, og tenke oss om to ganger om hva som er straff for en enkelt eleven eller ungen. Det som er straff for noen, kan være belønning for andre.
Et eksempel på straff kan være å plassere den som har gjort noe galt inn på et isolert rom helt alene i ca 5 min. Inne på det rommet skal han/hun ikke få noe som helst form for oppmerksomhet, han/hun bør sitte der å tenke over hva som har skjedd.
En annen form for straff kan f.eks være at en elev må være inne i friminuttene, få ekstra lekser o.l.
Jeg har selv opplevd at lærere har latt elever være inne i friminuttene. Deverre så funket ikke det på så veldig mange på den skolen, for elevene ville helst være inne. Og da måtte læreren finne på en annen straff. Det gjorde hun, hun beholt det at eleven skulle være inne i friminuttet, men nå måtte eleven sitte i et rom på lærerrommet, slik at hanu/hun ikke kunne gjøre noe kjekt (som han/hun fant på i klasserommet). Når læreren gjorde den vrien på straffen, så funket det!

Som dere ser så har jeg opplevd at straff og belønning fungerer i parksis hvis man er konsekvent og bestemt på hva men gjør. Og jeg vil ta med meg de erfaringene jeg har hatt til læreryrket og prøve å bruke det.

Selvasagt må man bruke straff og belønning med måte!!!